Misnøyens lange sommer i Storbritannia

Margaret Thatcher forsøkte å knuse den britiske fagbevegelsen på 1980-tallet. Med den økonomiske krisen som herjer i landet, er fagforeningene igjen på offensiven.

Ansatte i det britiske postvesenet under en demonstrasjon i Brighton 20. oktober. Til tross for lover som legger store begrensninger på streikeretten har den britiske fagbevegelsen klart å holde oppe trykket siden i sommer. Foto: Stefan Rousseau, PA Photos / NTB.

Siden i sommer har Storbritannia opplevd en streikebølge uten sidestykke. Hovedkravet til de streikende arbeidstakerne er høyere lønninger for å holde tritt med en inflasjon som var på 10,1 prosent i både juli og september – et nivå landet ikke har sett siden 1982. I de store havnene i Felixstowe og Liverpool, jernbanesektoren, postvesenet, industrien og offentlig transport i storbyene stemte et stort flertall av de fagorganiserte arbeiderne for å legge ned arbeidet. Mens noen arbeidsgivere raskt ga etter for kravene – i industrien var trusselen om streik nok – har streikene vart lenge i kollektivtransporten, og enda lenger i havnene og jernbanen.

Etter flere tiår med passivitet, har denne tilbakevendingen av harde fronter mellom partene i arbeidslivet også gjort slutt på en lang periode dominert av konstitusjonelle saker, som brexit og skotsk uavhengighet, som gjorde Det konservative partiet til landets dominerende parti. Men det betyr på ingen måte at båndene mellom Labour og fagbevegelsen er blitt styrket. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0