Lort på vekt

Javier Bardem drar mye av lasset i dette beherskede myldrebildet av en spansk arbeidsplass som produserer vekter. De ansattes forskjellige relasjoner til sjefen munner ut i et vitalt hverdagsdrama med tilløp til situasjonskomikk.

Bedriftseier Blanco (Javier Bardem) i en – får vi tro – veloverveid positur. Foto: Another World.

Tittelrollen Blanco (Javier Bardem) driver en fabrikk som produserer forskjellige vekter i fortrinnsvis mindre skala. Noen, som den ved fabrikkens portal, er av den klassiske varianten med to balanserende skåler på en arm. Spanske Fernando León de Aranoas Den elskverdige sjefen gir et episodisk tverrsnitt av fabrikkens ansatte, deres ambisjoner, ansettelsesforhold og privatliv.

Med to balanserende vektskåler ligger et ikke så veldig dulgt motiv i vannskorpa. Tar man dertil i betraktning fabrikkportalens noe usmakelige likhet med bildet de fleste ser for seg med ordene «Arbeit macht frei», kan Den elskverdige sjefen sikkert lyde som plump symbolikk. Filmen flyter imidlertid uanstrengt av sted, og er slett ikke så pompøs som motivet kunne tilsi. Vektene blir tvert om gjenstand for en humor så stinkende basal at det er rent pinlig å innrømme hvor komisk det faktisk blir. Bardem byr i den anledning på et av de mer forpinte primalgrynt siden Harvey Keitel i Abel Ferraras smått legendariske Bad Lieutenant fra 1992 – en prestasjon, bare det. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0