En voldsom optimisme

Militærbudsjettene skyter i været på bekostning av velferd uten at det møter stor motstand, selv ikke på venstresiden.

april 2026
Foto: Claudio Schwarz, Unsplash.

Lørdag 7. mars demonstrerte 50 000 mennesker i London mot Israel og USAs krig i Iran. Det var langt mer enn i andre vestlige storbyer, men ubetydelig hvis vi ser litt bakover i tid: 15. februar 2003 protesterte over én million i London mot invasjonen av Irak. Flere hundre tusen demonstrerte i New York og Washington. Til sammen protesterte nesten femten millioner over hele verden i det som var den største internasjonale mobiliseringen noensinne. Tjue år tidligere strømmet én million mennesker inn i Central Park 12. juni 1982, på en markering for atomnedrustning hvor Joan Baez og Bruce Springsteen holdt konserter. Den gang var musikere, forfattere og filmskapere med i antikrigsbevegelsen. Denne tradisjonen har nå forduftet.

I dag blir det stadig flere kriger, og stormaktene ruster opp. Likevel er det få protester. Selv atomtrusselen synes ikke å vekke særlig engasjement. New START-avtalen, den siste gjeldende avtalen om begrensning av de strategiske atomvåpnene til USA og Russland, løp ut i februar. Donald Trump snakker nå om å gjenoppta atomprøvesprengninger, og Emmanuel Macron vil styrke det franske atomarsenalet. Ingen demonstrasjoner, ingen offentlig debatt. (…)

Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Fornyes til 199,- per kvartal