Den globale uroen Donald Trump har forårsaket i sin andre presidentperiode, har igjen gjort begrepet imperialisme aktuelt. USAs utenrikspolitikk har med jevne mellomrom blitt kritisert for å være imperialistisk, men begrepet viste opprinnelig til noe mer spesifikt, nemlig en tett forbindelse mellom stater og store økonomiske monopoler, og deres felles ekspansjonstrang, på et bakteppe av stormaktsrivalisering. Denne forståelsen av imperialisme, som ble formulert av ulike teoretikere på begynnelsen av 1900-tallet, er i dag igjen blitt relevant for å forstå den gjensidige avhengigheten mellom den amerikanske staten og Big Tech.
Etter en relativt stabil tid i verden etter Napoleons nederlag i 1815 ble tiårene fram mot krigen i 1914–1918 preget av kolonial ekspansjon og økt fiendskap mellom stormakter. På det økonomiske planet sto denne tidens proteksjonistiske politikk i skarp kontrast til liberalismen i tiårene forut. I 1902 kalte den britiske økonomen John Hobson denne historiske konfigurasjonen for «imperialisme», det ville si en tid med «konkurrerende imperier, alle drevet av samme begjær etter politisk storhet og kommersiell profitt». (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
