De knudrete, monumentale oliventrærne på veien til Nabil Nahas’ atelier i Ain Air, en landsby i fjellene nord for Beirut, har i over tusen år vært stille vitner til historien. I de halvabstrakte maleriene til den anerkjente libanesisk-amerikanske kunstneren er oliventrær et gjennomgående motiv. «De kommer fra et bibelsk land og stammer fra romertiden», forteller Nahas da jeg besøker ham i atelieret hans i februar. «Det fascinerende er at de fortsatt er i live.»
Noen uker senere, da den amerikansk-israelske krigen mot Iran spredte seg til Libanon, legger han til: «Da jeg fikk disse trærne for tjue år siden, fikk jeg dårlig samvittighet for å ha flyttet dem fra Sør-Libanon til fjellhagen min. Nå føler jeg at jeg har reddet noen trær.» De massive vokterne med sin eldgamle skjønnhet, som Nahas tok med seg under Israels invasjon av Sør-Libanon i 2006, er liten trøst mens en ny tragedie utspiller seg med store ødeleggelser og tap av menneskeliv. I tillegg til minst 2100 drepte og 7000 sårede etter sju ukers bombing før en skjør våpenhvile ble inngått 17. april, har mer enn en femtedel av Libanons befolkning blitt fordrevet fra hjemmene sine. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
