Har norsk dokumentarfilm et uutnyttet potensial som kan markere norsk film utover landets grenser? Norges dokumentarister ber om å bli sett av «Kulturløft 2», men hva mener bransjeaktørene trengs for å gi norsk dokumentar et internasjonalt løft? Er mer penger alt som skal til eller må bransjen organiseres annerledes?
En tragisk personlig historie kan ikke være en forutsetning for å lage en dokumentar, sier Tore Tomter i NRK.
Eyes Wide Shut er en notorisk tvetydig film som fikk en lunken mottakelse da den først kom, og mange mente den var blitt gitt ut uferdig. Men i dag framstår filmen som langt mer vesentlig enn det meste av filmer som har blitt laget siden.
Med et imponerende DVD-bokssæt, der rummer hele 26 vidt forskellige avantgardefilm, opfordrer vi hermed læseren til at tage med på en rundrejse i filmmediets kringelkroge.
I motsetning til norske spillefilmer har norske dokumentarer de siste årene markert seg internasjonalt. Er dette nisjen Giske bør satse på for å nå sitt mål om at norsk film skal hevde seg i verden?
Philippe Claudel er en av samtidens mest lovende romanforfattere. Med Jeg har elsket deg så lenge (Il y a longtemps que je t’aime) gjør han en solid debut som spillefilmregissør.
Den Danske Filmskole har netop udklækket seks nye instruktører. Le Monde diplomatique har set deres vidt forskellige afgangsfilm og talt med de mere eller mindre talentfulde seks.
Richard Brouillettes Encirclement bruker få visuelle virkemidler men er likevel en sterk og intens film om nyliberalismens mentalitetskontroll, -hjernevask og ideologisk konformisme.
Allerede tre måneder før Cannes-festivalen ble Clint Eastwood hedret med en æres-Gullpalme, en pris bare Ingmar Bergman har fått før ham. Skuespilleren og regissøren som på 1970- og 80-tallet ble betraktet som en reaksjonær B-skuespiller, hylles nå unisont av filmkritikere verden over. Er det Eastwood, samfunnet eller kritikerne som har forandret seg?
«Jeg ville lage filmkunst, men jeg drømte aldri om så mye berømmelse og anerkjennelse som jeg har fått», sier Francis Ford Coppola i dette intervjuet om filmen Tetro som han viste under årets Cannes-festival.
Ben X tager favntag med den computerspillende og utilpassede teenager. Det er der kommet et fintfølt og rørende portræt ud af, som dog også har det med at fremstå lidt for naivt og moraliserende.
Med liten respekt for konvensjoner og stor kunstnerisk frihet fornyet en ung generasjon filmskapere filmkunsten på slutten av 1950-tallet. Men selv om denne bevegelsen–la nouvelle vague–hadde en relativt kortvarig levetid, har den hatt en enorm innflytelse på fransk film. På godt eller vondt?
Truls Lie dro tidligere i år til Haiti for å lage en dokumentar om den danske dikteren og filmskaperen Jørgen Leth. Les beretningen om reisen og landet.
Agnès Jaouis Tilbake til Provence våger å ta opp problemstillinger som vanligvis feies under teppet. Det er delvis en seriøs film om røtter og retning i livet, dels en samling muntre og sorgmuntre tablåer, men ambisjonsnivået til den ellers så presise filmskaperen kunne ha vært høyere.
Kaotiske Ana lægger glimrende ud i et virvar af livsglæde og menneskelig hengivenhed, men snart svigter filmen sig selv og ender ud i en absolut rodet, spiritualiseret gang vås udklædt som feministisk kritik.
Utvidet versjon av Truls Lies debattinnlegg i Dagbladet 6. april.
Hvor grusomt er det at noens lykke baserer seg på utnyttelse av andre? Dette er temaet i Lukas Moodyssons nye film Mammut, men svaret er ikke nødvendigvis så radikalt som forventet. Har Lukas som 40-årig familiemann blitt myk?
I Lille Soldat sammenkædes trafficking og krigene i Irak og Afghanistan i et forsøg på at problematisere begrebet «hjælp». Resultatet er nedslående.
Blant premierene i månedsskiftet mars/april finner vi to filmer der holdning til voldsbruk og virkemidler står sentralt, og der begge hovedskikkelsene har våpenet disponibelt. Men man kan knapt tenke seg to mer forskjellige filmer, i stil og tankeform. Den ene anstrenger seg for å være ung og up to date; den andre overdriver bevisst sin alderdommelighet.
I Soderberghs todelte film om revolusjonssymbolet Che Guevara er det dialektikken snarere enn maskinpistolen som står i sentrum. Splittingen i to deler og den påfølgende syntesen framstår som den eneste mulige måten å vise revolusjonens tilfeldighet på.
Variantene av den ufullendte kjærligheten er mange. Dette viste årets filmfestival i Berlin. Fra Daldrys The Reader til Petr Loms dokumentar om Irans president Ahmadinejad, var ufullendt kjærlighet et gjennomgangstema, om enn det dreier seg om fortidens byrder, politisk maktesløshet, samfunnets normer eller de brutale konsekvensene av verdens økonomiske oppdeling.
Niels Arden Oplev har skåret Stieg Larssons krimibestseller Mænd der Hader Kvinder ind til benet og skabt en effektiv og velspillet thriller, der heldigvis bevarer bogens samfundskritiske dimension.
Analfabetisk ondskap? Er The Reader troverdig i sin framstilling av konsentrasjonsleirvokterens beveggrunner og gåtefulle sjelekvaler?
Steve McQueens film om IRA-lederen Bobby Sands? sultestreik, er en sterkt kroppslig, men samtidig meningsmettet film som evner å sprenge fiksjonsfilmens konvensjonelle moralske dualisme.
