Litteratur– side 2

Michel Houellebecqs Underkastelse fikk en utilsiktet aktualitet med attentatet mot Charlie Hebdo. Men romanen er langt fra islamofob eller fremmedfiendtlig, snarere synes Houellebecq å ta et langt steg bort fra tesen om at muslimer flest er de «skumle andre».

Rundt år 2000 følte de fleste store forfattere et behov for å ta opp historiske emner. Innbød tidspunktet til et statusoppgjør eller inntok litteraturen et nytt territorium?

Hva er vel fiksjonen uten jakten på en skjult sannhet? Fra Balzac til Dan Brown, fra James Bond til Matrix, mellom politiske intriger og metafysisk søken, gjenfinner vi konspirasjonstenkningen som grunnleggende element i populærkulturen.

Essayene i Mazdak Shafieians Det urgamle materialet brænder mere end mange romaner. De brænder gennem en længsel efter at gøre litteraturen og essayet til den tanke der forvandler.

Med Ensomheten i Lydia Ernemans liv har Rune Christiansen forlatt en ukonvensjonell og kunstorientert romanstil, til fordel for en mer episk roman som fremhever selve livet som kunst.

Med sin siste roman Et norsk hus åpenbarer Vigdis Hjorth gapet mellom hverdagslivets dilemmaer og høye idealer hos en tekstilkunstner som vil veve et politisk storverk til Grunnlovsjubileet.

Kriminallitteraturen er på sitt beste når den sier noe om vår tid og vårt samfunn. Her har norske kriminalforfattere noe å lære fra sine svenske kolleger.

Ignacio Ramonet møtte Gabriel Garcìa Marquez ikke lenge før han døde i vår.

I Sjælens Amerika forsøger Karl Ove Knausgård at vriste os fri fra den omsiggribende selvdisciplinering og åbne mennesket for verden.

Aner vi at det storstilte misbruket av sikkerhetspolitiets og etterretningens makt omsider skal begynne å bli gjort kjent for allmennheten? Er det i så fall journalisters fortjeneste? Eller er det like gjerne romanforfattere som har brakt disse spørsmålene fram i lyset? Kjartan Fløgstad har i hvert fall gitt et vesentlig bidrag.

Papirgutten er en oppfinnsom og spennende roman med fokus på jødisk miljø i Stockholm, med forgreininger til Vestbredden og britisk etterretning.

Gombrowicz' samlede dagbøger fortæller historien om hvordan den enkeltes kamp bliver arena for de kulturelle og samfundsmæssige modsætninger.

Essayet er ikke bare en litterær form, eller en måte å tenke på. Det er også en modell for hvordan vi kan leve. To nye essaysamlinger kan gi oss en pekepinn om hvordan.

Professor Andersens natt formulerer et nytt svar på hva en Solstad-fiksjon kan være: en gåtefull blanding av gjenkjennelig og uhyggelig.

Med siste bind i MaddAddam-trilogien skriver Margaret Atwood seg inn i den stadig mer aktuelle tradisjonen fra Huxleys Vidunderlige nye verden, der den kritiske satiren snart kan vise seg å bli virkelighet.