12 år med konflikt

1. november 1991. Tsjetsjenias uavhengighetserklæring.

11. desember 1994. Russiske tropper intervenerer, og den første krigen innledes.

31. august 1996. Khasavyurt-avtalen mellom Aleksandr Lebed, daværende sjef for det russiske Sikkerhetsrådet, og Aslan Maskhadov, leder for de tsjetsjenske opprørstyrkene, gjør slutt på krigen.

27. januar 1997. Det første frie valget avholdes i Tsjetsjenia, med valgobservatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) tilstede. Maskhadov blir valgt til president.

7. august 1999. Væpnet opprør i Dagestan ledet av den islamistiske tsjetsjenske lederen Sjamil Basajev.

25. august 1999. Russiske luftstyrker bombarderer islamist-kontrollerte posisjoner i Dagestan og tsjetsjenske grenselandsbyer.

1. oktober 1999. Russiske soldater og stridsvogner går inn i de nordlige delene av Tsjetsjenia.

17.-19. november 1999. Under OSSEs møte i Istanbul, forsterker Vesten sin kritikk av den russiske militæroffensiven.

28. mars 2000. Vladimir Putin blir president i Den russiske føderasjonen.

April 2000. Moskva annonserer at militæroperasjonene i Tsjetsjenia skal avsluttes, men attentatene mot den russiske hæren øker.

Juni 2000. Den nyvalgte president Putin setter Tsjetsjenia «under presidentens direkte administrasjon».

7. april 2001. Den første antikrigsdemonstrasjonen i den tsjetsjenske hovedstaden samler over 2000 personer som krever fredsforhandlinger med president Maskhadov og frigivelse av sivile fanger.

23.-26. oktober 2002. En tsjetsjensk kommandogruppe tar 700 gisler i Dubrovka-teatret i Moskva. Russiske spesialstyrker griper inn og dramaet resulterer i 115 drepte russere, samt de aller fleste av de tsjetsjenske gisseltakerne.

22. november 2002. Under et uformelt toppmøte blir president George Bush og hans russiske kollega enige om å legge til side uenigheter om Tsjetsjenia-konflikten til fordel for antiterror-alliansen.

26. mars 2003. Folkeavstemning i Tsjetsjenia om ny Grunnlov som fastslår at Tsjetsjenia skal være en del av Den russiske føderasjonen. De offisielle resultatene av folkeavstemningen: 85 % oppslutning, hvorav 96 % for grunnloven.


1. november 1991. Tsjetsjenias uavhengighetserklæring.

11. desember 1994. Russiske tropper intervenerer, og den første krigen innledes.

31. august 1996. Khasavyurt-avtalen mellom Aleksandr Lebed, daværende sjef for det russiske Sikkerhetsrådet, og Aslan Maskhadov, leder for de tsjetsjenske opprørstyrkene, gjør slutt på krigen.

27. januar 1997. Det første frie valget avholdes i Tsjetsjenia, med valgobservatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) tilstede. Maskhadov blir valgt til president.

7. august 1999. Væpnet opprør i Dagestan ledet av den islamistiske tsjetsjenske lederen Sjamil Basajev.

25. august 1999. Russiske luftstyrker bombarderer islamist-kontrollerte posisjoner i Dagestan og tsjetsjenske grenselandsbyer.

1. oktober 1999. Russiske soldater og stridsvogner går inn i de nordlige delene av Tsjetsjenia.

17.-19. november 1999. Under OSSEs møte i Istanbul, forsterker Vesten sin kritikk av den russiske militæroffensiven.

28. mars 2000. Vladimir Putin blir president i Den russiske føderasjonen.

April 2000. Moskva annonserer at militæroperasjonene i Tsjetsjenia skal avsluttes, men attentatene mot den russiske hæren øker.

Juni 2000. Den nyvalgte president Putin setter Tsjetsjenia «under presidentens direkte administrasjon».

7. april 2001. Den første antikrigsdemonstrasjonen i den tsjetsjenske hovedstaden samler over 2000 personer som krever fredsforhandlinger med president Maskhadov og frigivelse av sivile fanger.

23.-26. oktober 2002. En tsjetsjensk kommandogruppe tar 700 gisler i Dubrovka-teatret i Moskva. Russiske spesialstyrker griper inn og dramaet resulterer i 115 drepte russere, samt de aller fleste av de tsjetsjenske gisseltakerne.

22. november 2002. Under et uformelt toppmøte blir president George Bush og hans russiske kollega enige om å legge til side uenigheter om Tsjetsjenia-konflikten til fordel for antiterror-alliansen.

26. mars 2003. Folkeavstemning i Tsjetsjenia om ny Grunnlov som fastslår at Tsjetsjenia skal være en del av Den russiske føderasjonen. De offisielle resultatene av folkeavstemningen: 85 % oppslutning, hvorav 96 % for grunnloven.


(…)

Default thumbnail
Forrige sak

Den nye imperialismen

Default thumbnail
Neste sak

Turist eller reisende

Andre saker om Russland

Hva vil Russland?

Utfordrer Russland Vesten for å vende oppmerksomheten bort fra interne problemer eller forsøker Kreml, sammen med

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.