Den ukjente krigen

Bush har inkludert Nord-Korea i sin «ondskapens akse», og landet blir fremstilt som en truende atommakt. Helt siden 1940-tallet har imidlertid USA selv systematisk brukt eller truet med å bruke slike våpen i den nordøstlige delen av Asia.

I stedet for å referere til Korea-krigen (1950–53) som «den glemte krigen», burde man heller snakke om den ukjente krigen. De ufattelige ødeleggelsene forårsaket av amerikanske luftangrep mot Nord-Korea – alt fra utbredt og kontinuerlig bruk av brannbomber (som oftest napalm) til trusler om bruk av kjernefysiske og kjemiske våpen, samt ødeleggelse av store nordkoreanske demninger mot slutten av krigen – er uutslettelige fakta som i stor grad fremdeles er ukjente, selv for historikere. De nevnes heller aldri i nyhetsreportasjer om det siste tiårets atomvåpenproblematikk i Nord-Korea.

Korea-krigen er også blitt oppfattet som en begrenset krig, men den lignet mye på luftkrigen mot Japan under andre verdenskrig, og ble i stor grad ledet av de samme militæroverhodene. Atomangrepene mot Hiroshima og Nagasaki er blitt grundig studert fra alle kanter, mens bruk av brannbomber mot japanske og koreanske byer har vekket langt mindre interesse. USAs strategier for flyangrep og bruk av kjernefysiske våpen i Nord-Øst Asia etter Korea-krigen er enda mindre studert, selv om disse strategiene i dramatisk grad har formet Nord-Koreas politiske valg, og er en av de viktigste faktorene i utviklingen av landets nåværende strategi for nasjonalsikkerhet.
Napalm ble oppfunnet mot slutten av andre verdenskrig. Bruken av napalm ble et sentralt tema under Vietnam-krigen, spesielt etter at grusomme bilder viste små barn som løp nakne i gatene mens huden falt av i store flak. I Korea-krigen var imidlertid bruken av napalm langt mer utbredt, og virkningene langt mer ødeleggende, ettersom Den demokratiske folkerepublikken Korea hadde mange flere tett befolkede byer og urbane industriområder enn Nord-Vietnam.
I 2003 deltok jeg på en konferanse med amerikanske krigsveteraner fra Korea-krigen. Under en diskusjon om napalm, vedgikk en overlevende fra kampene i Changjin-reservatet (Chosin på japansk) som hadde mistet et øye og en del av beinet under krigen, at napalm virkelig var et avskyelig våpen, men: «det falt på de riktige folkene».
Akkurat, de riktige folkene… Som da et dusin amerikanske soldater ved en feiltakelse ble bombet med napalm? «Menn rundt meg brant. De rullet rundt i snøen. Menn jeg kjente, menn jeg hadde marsjert og kjempet sammen med tryglet meg om å skyte dem… Det var grusomt. Når napalmen hadde brent huden fullstendig, falt den av i store flak, fra ansiktet, armene, beina… som frityrstekt chips.»1
Kort tid etter dette fant George Barrett fra New York Times «en makaber hyllest til den moderne krig» i en landsby nord for Anyang (i Sør-Korea): «Samtlige innbyggere i hele landsbyen og på jordene omkring ble drept. De beholdt nøyaktig samme posisjon som de hadde da napalmen overrumplet dem – en mann som skulle til å sette seg på sykkelen sin; femti gutter og jenter som lekte i et barnehjem; en husmor, underlig intakt, som holdt en side fra en Sears-Roebuck-katalog i hånden. Hun hadde fylt ut postordrenummer 3811294, for å bestille en ’fortryllende korallfarget sengejakke’ til 2,98 dollar.»2 USAs daværende utenriksminister Dean Acheson ville at sensurmyndighetene skulle varsles om slike «sensasjonsreportasjer», for å få satt en stopper for dem.3 (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Michel de Montaigne:

Neste sak

Kunstskatter på avveie

Mer Krig

Illusorisk om islamisering

To nye bøker har vekket nytt liv i den franske debatten om hva som får unge muslimer til å begå vold i islams navn. Dessverre overser bøkene innsiktene fra politisk sosiologi og holder fast på utdaterte idéhistoriske forklaringer.

Forbudet mot krig står for fall

Bombingen av Libya i 2011 og konflikten i Syria har satt en bråstopper for intervensjonsiveren til stormaktene som siden 90-tallet har forsøkt å endre verdensordenen FN-pakten innførte i 1945. Men ingen ny orden kan skimtes i horisonten.

Kunsten å blåse opp trusler

På tross av nedtrapping i Irak og Afghanistan er de amerikanske forsvarsutgiftene på vei opp. Og NATO-landene har lovet å bruke to prosent av BNP på forsvar. Det eneste som mangler er en reell «eksistensiell trussel».

Snubler inn i storkrig

Stormaktene forbereder seg på krig og hevder det er måten å forebygge krig på. Historien har lært oss at det motsatte er tilfellet.

Jihadismens opprinnelse

Jihad betyr kraftanstrengelse for åndelig vekst, men brukes også om kamp mot vantro og hyklere. Dagens voldelige jihadister er inspirert av en ekstrem ideologi med en dobbel opprinnelse: Muslimbrødrene og den wahhabistiske salafismen.

0 kr 0