Regisserte revolusjoner?

Oransjerevolusjonen i Ukraina føyer seg inn i et mønster av fredelige revolusjoner som fremstår som spontane, men som i virkeligheten er planlagt over lang tid–med støtte blant annet fra amerikanske stiftelser. Er dette den «myke» siden av USAs utenrikspolitikk?

Beograd i 2000, Tbilisi i 2003, Kiev i 2004: Tre ikkevoldelige revolusjoner velter et avskydd, korrupt, forfallent og alt annet enn demokratisk regime. Tre ganger det samme hendelsesforløpet. I de to siste tilfellene, Georgia og Ukraina, er russiske myndigheter like rasende i sin fordømmelse av vestlig – spesielt amerikansk – innblanding i Russlands «nære utland».

Men hva kan Vladimir Putin og de statslederne han støtter gjøre når flere hundre tusen ukrainere i november 2004 strømmer ut i de kalde gatene Kiev – og sverger til ikkevold? Hva skal de gjøre når de stilles overfor så velorganiserte folkemasser, som til og med tar i bruk nyskapende protestformer? Ingenting. Den ene fremgangsmåten vinner over den andre. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal