I sivilisasjonens navn

I likhet med andre europeiske kolonimakter, har Storbritannia aldri tatt et oppgjør med forbrytelser begått i kolonitiden. Det britiske imperiet blir i dag attpåtil forsøkt rehabilitert, med finansminister Gordon Brown som en av dets forsvarere. Og nasjonale læreplaner har mer eller mindre visket imperiet og dets forbrytelser ut av historien. Det britiske imperiet var i virkeligheten grunnlagt på folkemord, omfattende etnisk rensing, slaveri, skarpe raseskiller og nådeløs utbytting.

Knapt en generasjon etter at Det britiske imperiet tok slutt, gjøres det nå et diskret, men like fullt offensivt forsøk på å rehabilitere det. I spissen står britiske aviser, konservative akademikere og politikere høyt opp i regjeringen. En indikasjon på hvor vellykket denne kampanjen har vært, fikk vi da Blairs antatte etterfølger, finansminister Gordon Brown, under et besøk i Øst-Afrika erklærte at: «Tiden da Storbritannia var nødt til å be om unnskyldning for sin kolonihistorie, er over».1

Bemerkningen ble gitt til avisen Daily Mail, en av forsangerne i rehabiliteringskoret, rett før vårens valgkamp ble åpnet. Men bemerkningen var helt klart ikke en tabbe fra finansministerens side. Fire måneder tidligere ga han en lignende uttalelse til samme avis på British Museum i London – for øvrig en Aladdins hule av stjålne skatter fra Storbritannias tidligere kolonier: «Vi burde være stolte (…) av imperiet».2 Selv Tony Blair, som lot seg overtale til å stryke en lignende setning fra en tale under valgkampen i 1997, har aldri gått så langt.3 (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Realpolitikkens hverdagshelter

Default thumbnail
Neste sak

Etter «sedertrerevolusjonen»

Andre saker om Historie

Falskmyntnere

Når EU-parlamentet skriver historien i stedet for historikerne.

Frihandel med kanon

Den økonomiske liberalismens globale talerør er imot statlig innblanding, men ikke når

Keynes og fredens pris

Versaillestraktaten nevnes vanligvis for de påståtte konsekvensene, nemlig at fredsoppgjøret kvalte Tyskland

Myntenes makt

Vi lever i en kapitalistisk tidsalder, hvor stadig flere samfunnsområder blir fanget

0 kr 0