I sivilisasjonens navn

I likhet med andre europeiske kolonimakter, har Storbritannia aldri tatt et oppgjør med forbrytelser begått i kolonitiden. Det britiske imperiet blir i dag attpåtil forsøkt rehabilitert, med finansminister Gordon Brown som en av dets forsvarere. Og nasjonale læreplaner har mer eller mindre visket imperiet og dets forbrytelser ut av historien. Det britiske imperiet var i virkeligheten grunnlagt på folkemord, omfattende etnisk rensing, slaveri, skarpe raseskiller og nådeløs utbytting.

Knapt en generasjon etter at Det britiske imperiet tok slutt, gjøres det nå et diskret, men like fullt offensivt forsøk på å rehabilitere det. I spissen står britiske aviser, konservative akademikere og politikere høyt opp i regjeringen. En indikasjon på hvor vellykket denne kampanjen har vært, fikk vi da Blairs antatte etterfølger, finansminister Gordon Brown, under et besøk i Øst-Afrika erklærte at: «Tiden da Storbritannia var nødt til å be om unnskyldning for sin kolonihistorie, er over».1

Bemerkningen ble gitt til avisen Daily Mail, en av forsangerne i rehabiliteringskoret, rett før vårens valgkamp ble åpnet. Men bemerkningen var helt klart ikke en tabbe fra finansministerens side. Fire måneder tidligere ga han en lignende uttalelse til samme avis på British Museum i London – for øvrig en Aladdins hule av stjålne skatter fra Storbritannias tidligere kolonier: «Vi burde være stolte (…) av imperiet».2 Selv Tony Blair, som lot seg overtale til å stryke en lignende setning fra en tale under valgkampen i 1997, har aldri gått så langt.3 (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Realpolitikkens hverdagshelter

Neste sak

Etter «sedertrerevolusjonen»

Mer Historie

Galskapen i kjøttet

Covid-19 har igjen skapt bevissthet om hvordan patogener kan smitte fra dyr til mennesker. Forrige gang var for 25 år siden, da kugalskap utløste full panikk i Storbritannia og rettet søkelyset mot farene ved industrielt landbruk. Fortsatt er det usikkert om flere vil dø av den langsomme sykdommen.

Natta vi tapte

I hundrevis, sannsynligvis tusenvis, av år sov de fleste mennesker i to bolker med et våkent intervall imellom.

«Vi er alle grekere»

I mars 1821 reiste grekerne seg mot Det osmanske riket. Den åtte år lange krigen vekket et enormt engasjement hos Europas intellektuelle, som i grekernes opprør så både en revolusjonær gnist og en gjenoppliving av det antikke Hellas.

Sovjetunionens problemfylte planer

Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.

Den store illusjonen

Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om at handel var botemiddel mot krig. I 1933 fikk han sågar Nobels fredspris, uten at ideen om at krig var irrasjonelt nådde fram hos Hitler. Fortsatt lever troen på handel som fredsskapende.

0 kr 0