En vanskelig sjanger

Historikere vet godt at memoarer er en vanskelig sjanger. De er vant til å lese slike bøker med kritisk blikk og metodologisk tvil. Og denne tvilen angår både de historiske opplysningene og de analytiske eller psykologiserende refleksjonene. I møtet med memoarer har historikerne derfor et lite knippe spørsmål de alltid stiller seg: Hva var forfatterens hensikter? Hvilket grunnlag har vi for å tro at han i forskjellige situasjoner forteller sannheten, og hvilken sannhet forteller han? Har han skjult noe? Eller endret på noe? Med vilje eller uvitende? De forskjellige tilnærmingsmetodene er blitt mer og mer komplekse, og man kan også undersøke hvilke mentale og symbolske systemer forfatteren bygger på ved å se på hans ordvalg og setningsutforming.

Eric Hobsbawm er en vel bevandret historiker, og var nok godt klar over disse tilnærmingsmetodene da han bestemte seg for å skrive selvbiografien Interesting Times. Med bemerkelsesverdig kunnskapsrikdom utfyller han sin personlige historie med historikerens refleksjoner for å gjenskape sitt livsløp, sine minner, i en kritisk og kontekstualisert analyse. Denne boken spiller slik på flere registre. Den veksler mellom indre og ytre synsvinkel, og leserne lærer mye om hvordan en historiker leser historien, selv om det er hans egen historie det dreier seg om. (…)