Kappløp om sort gull

Undersøkelser gjort i jordskorpen i øygruppens nordlige nasjonale farvann, kunne i 2000-årskiftet slå fast at São Tomé, med garanterte reserver på 11 milliarder fat råolje, innen 2010 vil kunne bli Guineabuktens Brunei–med en produksjon på opptil 80 000 fat per dag. Oljefeberen slår om seg og man krangler om tildelingen av oljekonsesjoner til utenlandske selskap. Selv før oljeeventyret begynte, ble den saotomesiske stat garantert 113 millioner dollar fra konsesjonstildelingene. Dette tilsvarer tre ganger bruttonasjonalprodukt (BNP) til São Tomé–et land som inntil da hadde denne livnært seg på kakaoens avkastning. Men oljepengene når ikke Saotomeserne. En liten politisk elite tjener seg rik på bekostning av en befolkning som fortsatt mangler strøm og veier straks man befinner seg utenfor hovedstaden.

Hvitvinen, en Chamonix-chardonnay, kommer fra sitt eget
sørafrikanske vindistrikt. Den glir lett ned i varmen i øystaten São Tomé og
Principe ved Ekvator. Chris Hellinger er imidlertid bitter: «Her er det bare
korrupsjon og sjalusi blant de politiske lederne. På grunn av oljen».
Hellinger vet hva han snakker om. Som sjef i det Bahamas-registrerte
selskapet Island Oil Exploration, var mannen med en noe grumsete
fortid1 én av de første til å lete etter
olje i øygruppen – helt forgjeves. Øystaten ligger utenfor den
vestafrikanske kysten ved Gabon og er et av Afrikas minste land med 140 000
innbyggere bosatt på to øyer, hver av dem like stor som Andorra. Det var på
slutten av 80-åra. Landet hadde vært uavhengig siden 12. juli 1975 og ble
styrt av president Pinto Da Costa. Etter en historisk nasjonalkonferanse –
den første på det afrikanske kontinent – bestemte den tidligere portugisiske
kolonien å gå bort fra marxismen til fordel for et flerpartisystem.


Undersøkelsene som ble gjort i jordskorpen i øygruppens nordlige
nasjonale farvann, ved grensen mot Nigerias karbonressurser, bar frukter i
2000-årskiftet. Med garanterte reserver på 11 milliarder fat2 råolje, vil landet innen 2010 kunne bli
Guineabuktens Brunei med en produksjon på opptil 80 000 fat per dag. Men
etter hvor mange politiske kriser, korrupsjonsskandaler og geopolitiske
avståelser?


Olje er i ferd med å ødelegge stemningen i landet. Siden
Miguel Trovoadas etterfølger president Fradique de Menezes ble valgt i 2001,
har landet blitt stadig mer ustabilt. Først var det kuppforsøket i juli 2003
da presidenten og tidligere kakaoeksportør ble midlertidig styrtet. Deretter
oppstod gjentatte kriser som følge av hissige maktkamper mellom statssjefen
og regjeringskoalisjonene ledet av det tidligere statsbærende partiet
Movimento de Libertação de São Tomé e Príncipe / Partido Social Democrata
(MLSTP-PSD). Kranglene bar også her en eim av sorte gull. Det handlet om
tildelingen av oljekonsesjoner til utenlandske selskap i forbindelse med det
felles utviklingsområdet – Joint Developement Zone, JDZ – som siden 2001 har
blitt styrt i fellesskap av øygruppen og dens mektige nabo Nigeria.3 (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0