Jakten på georgiere

Fortgangen i Georgias forhandlinger om NATO-medlemskap er en reell trussel for Moskva. President Saakasjvilis styre blir i stadig større grad kritisert innad, selv om det er et resultat av «Roserevolusjonen». Washington støtter, for ikke å si oppmuntrer til «fargerevolusjoner». Samtidig fordømmer FN de georgiske troppenes streiftog i Abkhasia, og ber landet trekke sine styrker ut fra Kodori-dalen.

november 2006

Forholdet mellom Georgia og Russland har ikke vært så kritisk som det er nå, siden Georgias andre uavhengighet den 9. april 1991.

Den 27. september kunngjorde myndighetene i Tbilisi at de hadde arrestert 5 russiske militære mistenkt for spionasje. Fem dager senere satte Moskva inn mottiltak mot det president Vladimir Putin kaller «statsterrorisme» støttet av «utenlandske sponsorer»1: Stans av fly-, tog-, vei-, sjø- og postforbindelser med Georgia, embargo mot import derfra, og trusler om stans av økonomiske overføringer som utgjør 15 prosent av den tidligere sovjetrepublikkens bruttonasjonalinntekt (BNI). Og det på tross av at de fem russiske soldatene da allerede var løslatt. Ifølge myndighetene i Tbilisi ble disse tiltakene raskt fulgt av en «jakt på georgiere», en folkegruppe som utgjør over en million av innbyggerne i Russland: I løpet av ti dager ble nærmere 500 ulovlige innvandrere utvist. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal