Lærdommen fra Vietnam

David Petraeus ble sendt til Irak for å lede USAs og de alliertes styrker. Han er kjent for sin lærebok om opprørsbekjempelse i Vietnam. Finnes det en likhet mellom USAs posisjon i Irak og landets situasjon i Vietnam for 35 år siden?

Den tiende januar ga president Bush sitt svar på Baker-kommisjonens rapport som ble utarbeidet av mye visere og mer erfarne statsmenn enn ham selv. I rapporten anbefales det et diplomatisk initiativ som involverer alle nabostatene til Irak, også Syria og Iran. Dette sentrale punktet avslo Bush trassig. I stedet argumenterte han for en i hovedsak militær operasjon for å slå ned opprørene i Irak. Dette ville være tilstrekkelig for å vinne krigen, mens Washington da kunne fortsette å utfordre og true Iran og Syria.

David Petraeus har blitt tildelt rollen som erkeengelen som skal videreformidle budskapet. Både til en nå veldig skeptisk amerikansk kongress og offentlighet, og til felten i Irak. Petraeus er general og en nøkkelperson i den amerikanske hæren med rykte for å være intellektuell og flink til å promovere seg selv. Nå er han forfremmet til firestjerners general og utplassert i Irak for å lede USAs og de alliertes styrker. Han har allerede tjent i Irak i to perioder – nylig som befalshavende for de amerikanske troppene som skulle lære opp de «nye» irakske sikkerhetsstyrkene. I forbindelse med et videreutdanningsprogram for offiserer i regi av hæren, tok Petraeus en master- og doktorgrad i internasjonal politikk ved Universitetet i Princeton. I 1987 disputerte han med avhandlingen: The American Military and the Lessons of Vietnam (Det amerikanske militæret og lærdommen fra Vietnam). Det siste som kastet glans over hans karriere var imidlertid et samarbeidsprosjekt mellom den amerikanske hæren og marinen i desember 2006, hvor han var hovedforfatter til en manual med forskrifter og strategier for opprørsbekjempelse. Det er det første samarbeidet mellom disse to konkurrerende militærgrenene, og samtidig den første dyptgripende revisjonen av «COIN»-doktrinene som hæren har foretatt på over 20 år. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Richard Prince – lånte fotografi

Neste sak

En felles demokratisk stat – to nasjoner?

Mer Krig

Illusorisk om islamisering

To nye bøker har vekket nytt liv i den franske debatten om hva som får unge muslimer til å begå vold i islams navn. Dessverre overser bøkene innsiktene fra politisk sosiologi og holder fast på utdaterte idéhistoriske forklaringer.

Forbudet mot krig står for fall

Bombingen av Libya i 2011 og konflikten i Syria har satt en bråstopper for intervensjonsiveren til stormaktene som siden 90-tallet har forsøkt å endre verdensordenen FN-pakten innførte i 1945. Men ingen ny orden kan skimtes i horisonten.

Kunsten å blåse opp trusler

På tross av nedtrapping i Irak og Afghanistan er de amerikanske forsvarsutgiftene på vei opp. Og NATO-landene har lovet å bruke to prosent av BNP på forsvar. Det eneste som mangler er en reell «eksistensiell trussel».

Snubler inn i storkrig

Stormaktene forbereder seg på krig og hevder det er måten å forebygge krig på. Historien har lært oss at det motsatte er tilfellet.

Jihadismens opprinnelse

Jihad betyr kraftanstrengelse for åndelig vekst, men brukes også om kamp mot vantro og hyklere. Dagens voldelige jihadister er inspirert av en ekstrem ideologi med en dobbel opprinnelse: Muslimbrødrene og den wahhabistiske salafismen.

0 kr 0