De to utbyggerne av Tjuvholmen, Selvaag-Gruppen og Aspelin-Ramm-Gruppen, har inngått en avtale med Astrup Fearnley Museet om bruk av deres planlagte nye museumsbygg. Norske Le Monde diplomatique har stilt direktør Gunnar Kvaran p Astrup Fearnley museet noen spørsmål om det nye bygget.
Hva synes du om valget av Piano som arkitekt for deres nye bygg?
– Jeg er meget fornøyd med valget av Renzo Piano som arkitekt for den nye bygningen. Astrup Fearnley Museet har ikke vært direkte involvert i valget, men Piano ville uansett vært vårt førstevalg. Han er en meget erfaren museumsarkitekt, og har en spesielt god forståelse for kunstverk, et museums ulike rom, sirkulasjon, hierarki og lysforhold i utstillingsrommene. Erfaring og identitet er spesielt viktig når et slikt nytt museumsbygg skal realiseres. Det skal være et samspill mellom kunst og bygning, den ene delen skal ikke dominere den andre.
– Det nye museumsbygget skal romme to funksjoner. Astrup Fearnley Museet skal få et utstillingslokale for å vise sin faste samling. En annen del av museumsbygget skal være lokaler for skiftende utstillinger.
Hvordan tenkes samarbeidsforholdet med Louisiana Museet i København?
Louisiana Museet skal ha en mer tilbaketrukket rolle enn opprinnelig tenkt. Dets direktør Paul Erik Tøjner skal få en plass i styret til Astrup Fearnley Museet. Tøjner kommer til å fungere som en rådgiver, men Astrup Fearnley Museet skal stå for driften av det nye museet, utstillingsprogrammet og det framtidige museets profil.
– Blir det framtidige museumsbygget løst og tegnet slik Piano opprinnelig planla?
– Grovt skissert har Piano to ulike profiler når han tegner museumsbygg. Det ene er bygninger med en mer nøytral stil, som eksempelvis bygningen til the Menil Collection i Houston. Pianos andre stil, den mer barokke, er mer alment kjent. Dette er museumsbygg som eksempelvis Centre Pompidou i Paris og Zentrum Paul Klee i Bern.
Pianos framtidige museum på Tjuvholmen vil bli en blanding av disse to stilarter. Ikke alle løsninger er helt på plass for det nye museumsbygget ennå. Utbyggerne er enige om størrelsen p bygningen i en urban sammenheng. Piano har en bestemt grunnidé for bygningens form og struktur, men det vil bli noen endringer i planløsningen. Disse endringene skyldes Astrup Fearnley Museets behov.
– Hvilke av Pianos tidligere museumsbygg synes du fungerer spesielt godt?
– Blant mange imponerende museer er jeg spesielt begeistret for bygningen som huser the Menil Collection. Dette bygget har en fin balanse mellom nøytralitet og monumentalitet. Museet har en meget god planløsning, materialbruken. Variasjonen i tre og struktur er spennende løst. Bygningen kan virke moderat og beskjeden når man ser den utenifra, men den er utrolig flott for kunstverk og opplevelsen av utstillingene. Dette er tross alt det viktigste.
Therese Vier. © norske LMD
