Hva har vi ikke blitt fortalt?

Fra et journalistisk perspektiv er det mange underlige aspekter ved 11. september. Det store komplottene og fabuleringene kan vi spare oss for. Men det finnes vitenskapelige spørsmål som står ubesvart. Og man kommer ikke unna at hendelsene var utløsende årsak til «krigen mot terror». På den andre siden veier spørsmålet om hvordan en så åpenbart inkompetent amerikansk administrasjon skulle klart å slippe unna på en så vellykket måte hvis den stor bak disse forbrytelsene mot menneskeheten.

september 2007

Hver gang jeg foreleser i utlandet om Midtøsten, er det alltid noen blant publikum – bare én – som jeg kaller «fabulanten». Og her vil jeg be om unnskyldning til alle menn og kvinner som kommer til mine forelesninger med skarpsindige og relevante spørsmål – ofte slike som gjør meg til en mer ydmyk journalist – som viser at de forstår Midtøsten-tragedien langt bedre enn journalistene som rapporterer om den. Men «fabulanten» er virkelig. Han har møtt opp i kroppslig form i Stockholm, i São Paulo, i Jerevan, i Kairo og i Los Angeles, og i kvinnelig form i Barcelona. Uansett land vil det alltid være en «fabulanten».

Hans – eller hennes – spørsmål er alltid følgende. Hvis du tror du er en fri journalist, hvorfor rapporterer du ikke om hva du egentlig vet om 11. September? Hvorfor forteller du ikke sannheten – at Bush-administrasjonen (eller CIA eller Mossad, eller hva enn du ønsker) sprengte Tvillingtårnene? Hvorfor avslører du ikke hemmelighetene bak 11. September? Hovedantagelsen i hvert tilfelle er at Fisk vet alt. De tror at Fisk har et skrivebord fylt med absolutt viten laget av betong og isolert med kopper, som inneholder endelig bevis om «hva hele verden vet» (det er vanligvis formuleringen) – om hvem som ødela Tvillingtårnene. Noen ganger er «fabulanten» tydelig forstyrret. En mann i Cork skrek en gang sitt spørsmål mot meg. Og i det øyeblikket jeg foreslo at hans versjon om hendelsene var litt underlig, forlot han salen, mens han skrek ukvemsord og sparket ned stoler.


TIL VANLIG HAR JEG forsøkt å fortelle «sannheten». Samtidig med at det finnes ubesvarte spørsmål om 11. september, vet jeg også at jeg er Midtøsten-korrespondenten til The Independent, ikke konspirasjonskorrespondenten. Jeg har mange nok temmelig virkelige komplotter som krever min oppmerksomhet i Libanon, Irak, Syria, Iran og Gulfstatene, til å bekymre meg over innbilte komplotter på Manhattan. Mitt endelige argument – og nådestøtet etter min mening – er at Bush-administrasjonen har ødelagt alt for seg selv både militært, politisk og diplomatisk, i forhold til alt den har forsøkt å gjøre i Midtøsten. Så hvordan kunne den i all verden slippe unna på en vellykket måte med forbrytelser mot menneskeheten i USA 11. september 2001?

Jeg holder fremdeles fast på dette synet. Et hvilken som helst militærvesen kan hevde, som amerikanerne gjorde for to dager siden, at Al-Qaida er i retrett og at organisasjonen ikke er i stand til å utføre angrep i den skala den utførte 11. September. «Vi splittet Al-Qaida fra hverandre, og fikk dem til å flykte», sa Oberst David Sutherland om den forkastelige navngitte «Operasjon Lynhammer», som fant sted i Diyala-provinsen. «Deres frykt for å møte våre styrker beviser at terroristene vet at det ikke finnes noen trygg havn for dem.» Og mer av ble sagt i samme lei. Alt er usant.

Innen timer hadde Al-Qaida angrepet Baquba med en bataljons styrke og slaktet alle de lokale sjeikene som hadde samarbeidet med amerikanerne. Dette minner meg om Vietnam, krigen som George Bush betraktet fra skyene over Texas. At han gjorde det, kan forklare hvorfor han denne uken forvekslet slutten på Vietnamkrigen med folkemordet i et annet land, kalt Kambodsja. Her ble befolkningen omsider reddet av de samme vietnameserne som de mer modige kollegene til Hr. Bush hadde kjempet mot hele tiden.

Men la meg komme til saken. Jeg blir stadig mer bekymret over den manglende overensstemmelsen mellom delene av den offisielle framstillingen av 11. September. Det er ikke kun de åpenbare logiske fallgropene: hvor er flydelene (motorer osv.) fra angrepet på Pentagon? Hvorfor har tjenestemennene som var involvert i rute United 93 (som krasjet i Pennsylviania), fått munnkurv? Hvorfor var vrakrestene spredd over flere kilometer når de skulle ha krasjet i ett stykke på et jorde? Og jeg må igjen minne om at jeg ikke snakker om den halvgale «forskningen» til David Icke i Alice in Wonderland and the World Trade Center Disaster (2002)1 ¬– som ville fått ethvert mentalt friskt menneske til å begynne å pugge telefonkatalogen.

Jeg snakker om vitenskapelige spørsmål. Hvis det for eksempel stemmer at kerosen brenner ved 820 C, under optimale forhold, hva da med stålbjelkene ved Tvillingtårnene – hvis smeltepunkt skulle være 1480 C – hvordan kunne de bryte sammen samtidig? (de kollapset på henholdsvis 8.1 og 10 sekunder). Hva med det tredje tårnet – det såkalte World Trade Center Bygning 7 (eller Salmon Brothers Building) – som kollapset i løpet av 6.6 sekunder på sitt eget fundament 17.20 den 11. september? Hvorfor falt bygningen så pent ned mot bakken da ingen fly hadde truffet det? American National Institute of Standards and Technology fikk instruks om å analysere årsaken til ødeleggelsen av alle de tre bygningene. De har hittil ikke rapportert om WTC 7. To framstående amerikanske professorer i maskinteknikk – og definitivt ikke i klubben til «fabulantene» – utfordrer nå de juridisk referansene i denne sluttrapporten på grunnlag av at det kan være en «falsk eller forledende» praksis.

Fra en journalistisk synsvinkel er det mange underlige aspekter ved 11. September. Det er enkelt å avvise innledende utsagn fra reportere om at de hørte «eksplosjoner» i tårnene – som like godt kunne ha vært lyden fra de knekkende bjelkene. Litt vanskeligere er det å avvise ryktet om at kroppen til et kvinnelig medlem av en av flybesetningene ble funnet i en gate på Manhattan med hendene bundet. OK, la oss si at dette bare var rapportering av rykter på dette tidspunktet. Akkurat det samme er det med etterretningsfeilen som førte til at en person på CIAs liste over arabiske selvmordskaprere fant tre menn som var – og fremdeles er – i høyeste grad i live i Midtøsten.

Men hva med det merkelige brevet, angivelig skrevet av Mohammed Atta, den egyptiske kapreren og morderen med det nifse ansiktet, hvis «islamske» budskap til Attas grusomme kamerater – offentliggjort av CIA – hensatte hver eneste muslimske venn jeg vet om i Midtøsten i undring? Atta nevnte sin familie – ingen muslim, uansett hvor slett oppdragelse han har hatt, ville inkludert den i en slik bønn. Atta minnet sine kamerater om å si sin første bønn for dagen, og begynte deretter å sitere fra den. Men ingen muslim trenger en slik påminnelse, og aller minst at ordene i «Fajr»-bønnen ble inkludert i Attas brev.


LA MEG GJENTA. Jeg er ikke en konspirasjonsteoretiker. Spar meg for «fabulantene». Spar meg for komplottene. Men som enhver annen vil jeg gjerne vite hele historien om 11. September. Og da ikke minst fordi dette var den utløsende årsak til hele den ravgale og svulstige «krigen mot terror», som har ledet oss til en katastrofe i Irak og Afghanistan, og i store deler av Midtøsten. Bushs lykkelig avtroppede rådgiver Karl Rove sa en gang at « vi er et imperium nå – vi kan skape vår egen virkelighet». Er det sant? I det minste fortell oss det. Det ville fått en slutt på at folk sparker stoler overende.

© norske LMD / The Independent 25.08. Oversatt av K.B.

Fotnoter:
1 David Icke har vært involvert i New Age-bevegelsen som «profet» og selverklært «sønn av Gud». Hans store konspirasjonsteori går ut på at verden styres av den hemmelige organisasjonen Illuminati, i tospann med heller antisemittiske fabuleringer. (Red. anm.)

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang


Fornyes til 199,- per kvartal