Iran: krig eller diplomati?

I den uavklarte kampen innad i Bush-administrasjonen over Iranpolitikk er frontene velkjente og klart oppmerkede. Visepresident Richard Cheney og hans allierte i Pentagon og Kongressen – oppildnet av den amerikansk-israelske komiteen for politisk handling (American-Israeli Political Action Committee) – ønsker ikke bare at USA skal bombe fasilitetene for anrikning av uran i Natanz. De vil også innlede luftangrep mot iranske militærbaser nær den irakiske grensen. Utenriksminister Condoleezza Rice ønsker først å benytte seg av diplomatiske kanaler ved å opprettholde og utvide forhandlingene mellom USA og Iran om å stabilisere Irak som begynte i Bagdad sent i mai. Ved å utsette beslutningen om militær handling, har Rice måttet gå med på det selvutslettende kompromisset som har undergravd forhandlingene i Bagdad: en opptrapping av hemmelige operasjoner for å destabilisere Iran. Dette ble formalisert i et direktiv fra presidenten i slutten av april.

Hemmelige operasjoner for å undergrave regimet i Teheran har periodevis vært underveis hele det siste tiåret. Men fram til nå har CIA operert gjennom stedfortredere, og uten et direktiv fra statsoverhodet. Pakistan og Israel for eksempel, har levert våpen og penger til opprørsgrupper i det sørvestlige og nordvestlige Iran, hvor de sunnimuslimske baluchiske og kurdiske etniske minoritetene lenge har kjempet mot det undertrykkende sjiadominerte persiske regimet. Autorisasjonen fra presidenten i april var nødvendig for å få fart i «ikke-dødelige» operasjoner utført direkte av amerikanske etterretningstjenester. I tillegg til en utvidet propaganda kringkastning, en desinformasjonskampanje og bruk av europeiske og amerikansk-baserte eksiliranere for å fremme politisk uenighet, fokuserer det nye programmet på økonomisk krigføring – spesielt valutamanipulasjon og ødeleggelse av Irans internasjonale handel og bankvirksomhet. (…)