Forsvarsministerens uro

«Er Japan forberedt på utenomjordslig besøk?» spurte opposisjonspolitiker Yamane Ryûji under en spørretime i den japanske nasjonalforsamlingen i 2007. Spørsmålet skapte mye furore i øystaten. Særlig da forsvarsministeren, utdannings- og forskningsministeren og senere statsministeren forsøkte å svare på det, og gjorde det til en sak for mediene. «Vi kan ikke med sikkerhet si at UFO-er ikke eksisterer,» sa forsvarsminister Ishiba Shigeru til lamslåtte journalister. Han mente Japan burde lage en juridisk ramme for en væpnet intervensjon i tilfelle besøket kom. Ishibas reaksjon fikk selvfølgelig en rekke kommentatorer til å trekke på smilebåndet, samtidig som de rettet pekfingeren mot den ekstremt komplekse militære situasjonen i Japan.


Etter 1945 måtte Japan betale dyrt for sine ambisjoner om å bli mektigst i Asia. Atombombene over Hiroshima og Nagasaki i august 1945 så vel som den nye grunnloven i 1947, der Japan frasier seg retten til å gå til krig, er stadig vekk en utfordring for landet som offisielt ikke har en hær, men en «selvforsvarsstyrke». Siden den gang har Japan vært svært avhengig militært av den store seierherren i Stillehavskrigen, USA. Dette forklarer hvorfor disse tre temaene (atomvåpen, militærets rolle og vitenskapens plass) ofte er sentrale i japanske science fiction. De fungerer som ledetråder for japanernes refleksjon over landet deres som i april 1952 fikk tilbake uavhengigheten, etter at amerikanerne trakk seg ut.


I HONDA ISHIRÔS Godzilla (Gojira, 1954) – den første i en lang rekke filmer om et monster som kommer fra havdypet og ødelegger alt det støter på – våkner udyret som følge av USAs atomprøvesprengninger i Stillehavet. Noen måneder før innspillingen ble en japansk tråler kontaminert etter en atmosfærisk prøvesprengning. Avisene skrev den gang om «menneskehetens andre atombombing». Mindre enn ti år etter Hiroshima og Nagasaki var japanere nok en gang ofre for en atombombe made in USA.

Honda Ishirô lot seg inspirere av denne hendelsen og påminnet medborgerne sine om at landet deres fortsatt var sårbart og at Godzillas ødeleggelse av Tokyo burde legge til rette for en ny start for landet som da var fullstendig frigjort fra monstre og amerikanere.2 Japan kunne igjen ta sin skjebne i egne hender, fordi Godzilla-problemet ble løst av en japansk forsker, doktor Serizawa.

Tre år senere laget Honda The Mysterians (Chikyû Bôeigun, 1957).3 Denne gangen dreide det seg ikke om monstre, men utenomjordiske vesener som er på flukt etter at en atomkrig har ødelagt planeten deres. De slår seg ned ved foten av Fuji-fjellet, symbolet på Japan, og forsøker å gjenskape deres vitenskapsbaserte samfunn. Om intensjonene deres virker fredelige («vårt mål er å gjøre slutt på atomkriger en gang for alle,» sier de), kommer disse vesenene med krav som Japan ikke kan godta. De krever å forene seg med menneskene for å regenerere den stråleskadde rasen. Det japanske militæret forsøker å jage dem bort, men uten hell. Først med støtte fra FN, som Japan ble medlem av i 1956, klarer menneskene å få dem til å forlate planeten. For å unngå at de vender tilbake sender jordboerne overvåkningssatellitter ut i rommet. Denne ideen ble tatt med i siste liten, etter at Sovjetunionen hadde sendt Sputnik 1 i bane rundt jorden. I filmen – med originaltittelen Chikyû Bôeigun som bokstavelig oversatt betyr Jordas forsvarsstyrker – utøver de utenomjordiske sin makt via en gigantisk fjernstyrt robot.

Den destruktive roboten er et annet kjennetegn til japansk science fiction på 1950- og første halvdel av 1960-tallet. Den symboliserer den ekstreme sårbarheten til et land som er fanget i en konflikt mellom Øst og Vest. Landet har ikke muligheten til å velge sin egen vei, samtidig som den økonomiske suksessen åpner for håpet om selvstendighet. De utenomjordiske og robotene forvandler seg dermed ethvert til allierte og bidrar til å skape fred når det er nødvendig. TV-serien Ultraman (Urotoraman), som startet i juli 1966 på kanalen TBS, følger dette skjemaet. Serien forteller historien om fem japanske medlemmer av Den globale vitenskapspatruljen, en organisasjon som skal beskytte Jorda. Under et oppdrag får helten, Hayata, evnen til å forvandle seg til en Ultraman, en gigant som gjør alle andre trusler ubetydelige.

På samme måte forteller Shôtarô Ishinomoris4 tegneserie Cyborg 009 (Saibôgu 009) om hvordan ni kyborger (blanding mellom menneske og maskin) som ble skapt for å erobre verden, gjør opprør mot den mektige og manipulative organisasjonen Black Ghost. Budskapet er tydelig: Japanerne nekter å la seg diktere av stormaktene. Når første nummeret kommer ut i 1964 er verden merket av spenningene mellom Sovjetunionen og USA. Japan, som viser teknologisk og kulturell styrke under OL i Tokyo dette året, krever gjennom denne historien å få lov til trekke seg ut av denne rivaliseringen. For å forhindre Black Ghost fra å gjennomføre sine dystre planer, er hovedpersonen Shimamura Jô rede til å gjøre det største offeret.


EN REKKE SKIKKELSER fra det japanske science fiction-universet nøler ikke med å ofre livet for å redde Jorda. Dette er tilfellet med kapteinen for romslagskipet Yamato (Uchu Senkan Yamato) i animasjonsserien med samme navn, som Matsumoto Leiji skapte i 1974. Serien forteller om de interstellare eventyrene til romskipet som utfordres av forskjellige utenomjordiske sivilisasjoner som truer menneskeheten. På slutten leder Yamato et selvmordsoppdrag for å redde Jorda fra en sikker undergang. Om det inkarneres av maskiner, mutanter eller utenomjordiske vesener, er det apokalyptiske elementet samtidig elementet som åpner for en sivilisasjonsmessig renessanse, for å bygge samfunnet på ny.

I Anno Hideakis Neon Genesis Evangelion (Shin Seiki Evangelion, 1995), ansett som en av de beste TV-seriene de siste femten årene, slåss gigantroboter mot mystiske vesener. Like før serien hadde premiere høsten 1995 opplevde Japan to traumatiske hendelser: jordskjelvet i Kobe5 (17. januar) og Saringass-angrepet mot T-banen i Tokyo (20. mars) som ble utført av medlemmer av den apokalyptiske Aum-sekten.6

Sikkert og visst er ikke virkeligheten like lett å kontrollere som science fiction-sjangeren gir inntrykk av, men den lar japanerne forestille seg en framtid der de styrer sin egen skjebne. Dermed framstår ikke Yamanes spørsmål om tiltak i tilfelle utenomjordisk invasjon som fullstendig malplassert. For en rekke innbyggere bærer det utenomjordiske vesenet for tiden navnet Kim Jong-il. Og trusselen han utgjør for regionen med sitt atomprogram og rakettoppskytninger, krever svar fra regjeringen som er langt tydeligere enn det som ble gitt under UFO-debatten i 2007.

Oversatt av R.N.


Fotnoter:
1 Originalversjonen, og ikke versjonen som ble tilpasset det amerikanske markedet, kom nylig på DVD med engelske undertekster: Godzilla, BFI (British Film Institute), London.

2 August Ragone, Eiji Tsuburaya ? Master of monsters, Chronicle Books, San Francisco, 2007.

3 Filmen har blitt utgitt på DVD med engelske undertekster: The Mysterians, Ishiro Honda, BFI, London.

4 Shotaro Ishinomori, Cyborg 009, Tokyopop, Los Angeles, 2005.

5 6437 døde, 43 700 skadde.

6 Attentatet drepte 12 personer. 5500 ble lettere forgiftet.

(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Flygende konspirasjoner

Default thumbnail
Neste sak

Sandinistenes andre liv

Andre saker om Nord-Amerika

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.