Varig konflikt om Kurdistan

Kurdiske og føderale ledere må snart ta en avgjørelse: Enten inngå en avtale, eller om det ikke lykkes, forberede seg på en ny og blodig borgerkrig.

Mange irakere mener at snakket om en konflikt mellom sjia- og sunnimuslimer bare brukes til å tildekke at styresmaktene utnytter religiøs tilhørighet for politiske mål. Det samme gjelder for konflikten mellom kurdere og arabere. Og irakerne tar ikke helt feil. I Bagdad blandes familier og ulike folkegrupper. Arabere og kurdere gifter seg med hverandre. Identiteten som iraker er den viktigste fellesskapsfaktoren.

Fenomenet er riktignok begrenset til de større byene, for jo nærmere man kommer dalførene i nord, grenseområdene mot Iran og Tyrkia og de store fjellplatåene i Kurdistan, desto mer går denne irakiske identiteten over i en kurdisk nasjonalisme som står i skarp kontrast til den etnisk baserte arabiske nasjonalismen som skjuler seg under det irakiske fellesskapets kappe. Denne identiteten sår tvil om legitimiteten til den post-ottomanske orden, som kurderne aldri har sluttet seg til, og vekker til live et nokså utdatert begrep, nemlig «nasjonalstat», hvor staten defineres ut fra etnisk identitet. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Konspirasjon og realisme

Default thumbnail
Neste sak

Dubai – et varslet fall

Andre saker om Midtøsten

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.