Ukrainske eventyr

Han er Ukrainas mest kjente samtidsforfatter, men skriver på russisk. Romanene hans er befolket av depressive pingviner og ville visjoner, men handler likevel alltid om politiske spørsmål. Andrej Kurkov følger Gogol: Når virkeligheten er for absurd, må fiksjonen vise sannheten.

Jeg har vært heldig. Jeg vokste opp i Ukraina i Sovjettiden. Jeg var der da Sovjetunionen gikk i oppløsning. Nå har jeg i 19 år observert det som skjer i mitt selvstendige hjemland, og iblant deltatt aktivt i den senere tids omveltninger.

Etter 19 år har jeg forstått hvordan Ukraina fungerer: Det er en Foucaults pendel som stadig svinger mellom Øst og Vest.
På begynnelsen av 90-tallet kjøpte jeg og kona mi en liten leilighet i Kievs historiske sentrum. Vårt første oppussingsprosjekt var å installere en skuddsikker dør. På den tiden var hovedstaden, i likhet med landet for øvrig, kontrollert av små kriminelle grupperinger, og de eneste som ikke betalte dem for beskyttelse var politiet. Tvert om var det gangsterne som lønnet politimenn for å være konstant informert om deres planer og for å få løslatt forbrytere som ved et uhell hadde blitt arrestert med en Kalasjnikov i hendene. Dette varte i seks–sju år, helt til de kvikkeste politimennene skjønte at de selv kunne beskytte små og store forretningsmenn. Mot betaling, selvfølgelig. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Avmaktens styrke

Default thumbnail
Neste sak

En tid for røyk og reklame

Andre saker om Ukraina

0 kr 0