/

Samfunnsvitenskap i krigens tjeneste

Siden invasjonen av Irak i 2003 har den amerikanske hæren finansiert samfunnsteknologi for å oppdage «opprørere». Teknologien blir nå brukt langt fra krigsområdene.

Bak en skjerm styrer en soldat en drone. Flere tusen kilometer fra krigssonen skyter han mot menneskene på bakken, en scene som blir stadig vanligere i Irak og Jemen, eller i Afrika mot Al-Qaida i Nord-Afrika og Boko Haram.

Hvordan finner de fienden? Soldatene sikter seg ikke inn mot enkeltindivider identifisert av menneskelig etterretning, men stereotypisk atferd: et sett med data som angir unormal atferd. Hvis analytikerne mener at mennesker med denne atferden er farlig, kan de vurdere å «nøytralisere» dem. Ofte er verken identitet eller navn kjent før de blir drept. Det som avgjør er først og fremst innsamlede spor og massedata som sammen angir en «atferdssignatur»: Hva gjør de? Hvem omgås de daglig? Hvor reiser de? Dataprogrammer lager så profiler og skiller ut individene som avviker fra normen. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Kronglete ferd mot fred i Jemen

Neste sak

Hvem er Elliott Abrams?

Mer Irak

Irakisk opprør mot iransk infiltrasjon

USAs drap på den iranske militærlederen Qasem Soleimani i Irak har gjort situasjonen i landet enda mer komplisert etter flere måneder med protester mot utenlandsk innblanding og politisk vanstyre.

Jihad og utopikrise

2000 franske fremmedkrigere har dratt til Syria og Irak, og Frankrike har opplevd flere brutale terrorangrep de siste årene. Nå raser debatten om drivkraften til jihadistene: radikal islam eller en radikalisme som bruker islam som påskudd?

Evige syndebukker

Jesidiene nøler med å dra tilbake til sine tradisjonelle områder som ble frigjort fra IS for et år siden. Den forfulgte minoriteten stoler ikke på de kurdiske peshmergaene som lot dem i stikken da IS angrep sommeren 2014.

Våpen for frigjøring

De har kjempet seg til retten til å krige for sin nasjon, og vekker beundring og støtte i kampen mot IS. Men de kvinnelige soldatene er langt fra representative for kurdiske kvinners kontrastfulle situasjon.

I kurdernes Jerusalem

Myndighetene i Bagdad har mistet grepet om det nordlige Irak. Og de irakiske kurderne har sett sitt snitt til å sikre seg Kirkuk, som de ser på som sin historiske hovedstad.

0 kr 0