Krigsteknologien blir stadig mer nærgående fra stadig større avstand. Med programvare for opprørsbekjempelse skal militæret kunne sikte seg inn mot stereotypiske «opprørere». Foto: Heather Ainsworth, The New York Times / NTB SCANPIX.
/

Samfunnsvitenskap i krigens tjeneste

Siden invasjonen av Irak i 2003 har den amerikanske hæren finansiert samfunnsteknologi for å oppdage «opprørere». Teknologien blir nå brukt langt fra krigsområdene.

Bak en skjerm styrer en soldat en drone. Flere tusen kilometer fra krigssonen skyter han mot menneskene på bakken, en scene som blir stadig vanligere i Irak og Jemen, eller i Afrika mot Al-Qaida i Nord-Afrika og Boko Haram.

Hvordan finner de fienden? Soldatene sikter seg ikke inn mot enkeltindivider identifisert av menneskelig etterretning, men stereotypisk atferd: et sett med data som angir unormal atferd. Hvis analytikerne mener at mennesker med denne atferden er farlig, kan de vurdere å «nøytralisere» dem. Ofte er verken identitet eller navn kjent før de blir drept. Det som avgjør er først og fremst innsamlede spor og massedata som sammen angir en «atferdssignatur»: Hva gjør de? Hvem omgås de daglig? Hvor reiser de? Dataprogrammer lager så profiler og skiller ut individene som avviker fra normen. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler. Allerede abonnent? Logg inn.
Digitalt abonnent
Fra 49Kr.
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Årsabonnement
649Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Kvartalsabonnement
159Kr.
Avis på døren hver måned
Full tilgang til nettutgave og arkiv
Last ned digitale utgaver
Forrige sak

Kronglete ferd mot fred i Jemen

Neste sak

Hvem er Elliott Abrams?

Andre saker om Irak

Evige syndebukker

Jesidiene nøler med å dra tilbake til sine tradisjonelle områder som ble

0 kr 0