/

Sørkoreansk paradoks

I kjølvannet av Koreakrigen frigjorde Sør-Koreas filmindustri seg fra Hollywood-kriteriene og beredte grunnen for en særegen filmkunst.

Et kvotesystem som skulle fremme den nasjonale filmproduksjonen bidro til at Sør-Korea på slutten av 1950-tallet fikk flere store regissører og siden har landet beholdt statusen som en mangfoldig filmnasjon. Her fra Kim Ki-youngs historiske klassiker Hanyeo («Hushjelpen», 1960).

Den koreanske filmindustrien så dagslys mens halvøya fortsatt var under japansk okkupasjon (siden 1910). Film ble umiddelbart et motstandsmiddel, spesielt for kommunistene. I 1926 lagde Na Un-gyu den første kjente (men tapte) filmen, Arirang, som også er navnet på en kjent folkevise og Koreas uoffisielle nasjonalsang.

Koreansk film slik vi kjenner den i dag oppsto imidlertid med borgerkrigen (1950–1953) som endte med at landet ble delt. Det finnes en nordkoreansk filmindustri, mye på grunn av en lidenskap for lerretet hos landets ledere. Den har skapt noen sosialrealistiske kuriositeter, men få minneverdige bidrag til filmkunsten. Det finner vi derimot mange av i sør. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0