/

Sørkoreansk paradoks

I kjølvannet av Koreakrigen frigjorde Sør-Koreas filmindustri seg fra Hollywood-kriteriene og beredte grunnen for en særegen filmkunst.

Den koreanske filmindustrien så dagslys mens halvøya fortsatt var under japansk okkupasjon (siden 1910). Film ble umiddelbart et motstandsmiddel, spesielt for kommunistene. I 1926 lagde Na Un-gyu den første kjente (men tapte) filmen, Arirang, som også er navnet på en kjent folkevise og Koreas uoffisielle nasjonalsang.

Koreansk film slik vi kjenner den i dag oppsto imidlertid med borgerkrigen (1950–1953) som endte med at landet ble delt. Det finnes en nordkoreansk filmindustri, mye på grunn av en lidenskap for lerretet hos landets ledere. Den har skapt noen sosialrealistiske kuriositeter, men få minneverdige bidrag til filmkunsten. Det finner vi derimot mange av i sør. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang
Forrige sak

Da USA blandet seg inn det russiske presidentvalget

Neste sak

Ville vaner

Andre saker om Film

Virusfiksjon

Ni år etter at Contagion hadde premiere, har pandemifilmen fått ny aktualitet.Steven

Vals med sensuren

I 1965 tok DDRs kulturpolitikk en tydelig vending da myndighetene forbød tolv

0 kr 0

Logg inn

Ikke abonnent? Tegn abonnement her.