/

Sørkoreansk paradoks

I kjølvannet av Koreakrigen frigjorde Sør-Koreas filmindustri seg fra Hollywood-kriteriene og beredte grunnen for en særegen filmkunst.

Den koreanske filmindustrien så dagslys mens halvøya fortsatt var under japansk okkupasjon (siden 1910). Film ble umiddelbart et motstandsmiddel, spesielt for kommunistene. I 1926 lagde Na Un-gyu den første kjente (men tapte) filmen, Arirang, som også er navnet på en kjent folkevise og Koreas uoffisielle nasjonalsang.

Koreansk film slik vi kjenner den i dag oppsto imidlertid med borgerkrigen (1950–1953) som endte med at landet ble delt. Det finnes en nordkoreansk filmindustri, mye på grunn av en lidenskap for lerretet hos landets ledere. Den har skapt noen sosialrealistiske kuriositeter, men få minneverdige bidrag til filmkunsten. Det finner vi derimot mange av i sør. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Da USA blandet seg inn det russiske presidentvalget

Neste sak

Ville vaner

Mer Film

Den enlige mor og huset

Herself er en sympatisk beretning om en enlig mors kamp, funderet i en virkelig boligkrise i samtidens Dublin, hvor hen ved ti tusind mennesker kæmper med at finde en varig bolig.

Usjarmerende diskresjon

Noen har filmet noe og sendt det videre. Overgrepet blir ikke spesifisert som en voldtekt. Likevel er det åpenbart rape revenge-motivet som driver Emerald Fennells debutfilm, der subsjangeren har fått en tidsmessig oppgradering av struktur og miljø.

Blikket rettet mod mennesket

Er man nysgerrig på mennesket i al sin mærkværdige mangfoldighed, er dokumentarfestivalen HUMAN i Oslo et godt sted at opholde sig.

Bakenfor pandemien

The Covid Diaries, videodagbøkene til fem unge mennesker i New York, kan sies å være en bagatell, men ikke desto mindre en sympatisk sådan.

0 kr 0