Nathalie Dompnier, rektor ved universitetet Lumière-Lyon 2, hadde ingen lett oppgave da hun måtte kommentere at en av studentene hadde satt fyr på seg selv 8. november, i protest mot sin fattigdom og håpløse livssituasjon. Anas (22) var tvunget til å jobbe ved siden av studiene, men strøk til eksamen og mistet stipendet sitt. Derfor bestemte han seg for, med ordene til den tunisiske journalisten Abderrazk Zorgui som tente på seg selv i desember 2018, å «starte en revolusjon på egen hånd».
Unge mellom 18 og 24 år er den gruppen hvor fattigdommen har økt mest i Frankrike de siste årene. Og som Dompnier sa, gjør økonomisk usikkerhet «at man ikke får studere under rolige forhold». Fem måneder før selvmordsforsøket i Lyon advarte en offentlig rapport om at studenter som må bruke mye tid på jobb, «noe som ofte er tilfelle for de som ikke har tilstrekkelig stipend eller får hjelp fra familien, har større risiko for å mislykkes i studiene».1Marie-Hélène Boidin Dubrule og Stéphane Junique, «Éradiquer la grande pauvreté à l’horizon 2030», Conseil économique, social et environnemental, Paris, 26. juni 2019.
I Frankrike finnes det studenter som går sultne, sover ute og får helseproblemer. Dompnier sa at hun «ikke kan gjøre alt» for dem med universitetets knappe ressurser, og trakk fram at universitetet hadde «et mentalhelseteam», «en gratis hjelpetelefon» og «en veldedig dagligvare» (Le Monde, 16. november). Minister for høyere utdanning og forskning, Frédérique Vidal, skryter av at hun har «økt stipendsatsene» (med 1,3 prosent, tilsvarende inflasjonen). Samtidig sier hun at hun vil «revurdere alt dette», men at «det åpenbart kommer til å ta tid» (France Culture, 19. november). Hun lover imidlertid at man allerede i vinter vil slutte å kaste ut blakke studenter fra studentboligene.
Situasjonen er mer eller mindre den samme i helsevesenet, landbruket, brannvesenet, på skolene og med vedlikeholdet av broene, både i Frankrike og i mange andre land. Etter 35 år med privatiseringer, stadig færre gratis tjenester, kutt i stønader, og mistroisk kontroll på alle områder takket være internettet, har vi fått et presset samfunn, skåret inn til beinet, på felgen. Et samfunn hvor hele sektorer er i ferd med å gi etter. Med jevne mellomrom viser samfunnet sin utmattelse og sitt sinne, og reiser seg mot volden som regjeringspartiene hardnakket påfører det uavhengig av hvem som sitter med makten. Av pågående og kommende «reformer» i Frankrike finner vi kutt i bostøtte, ny økning av pensjonsalderen, avregulering av nattarbeid, begrensning på offentlig helsehjelp, kutt i dagpenger. Det er en «massakre», sier til og med fagforeningslederen Laurent Berger (CFDT) som vanligvis støtter regjeringen.
En ung mann som ofrer livet sitt på samme måte som i autoritære regimer, demonstranter som mister et øye eller en hånd etter angrep fra politiet, høyreekstreme pamflettforfattere som erklærer borgerkrig. Flere streiker er planlagt de kommende ukene. Hvilket Frankrike vil vi få neste år hvis de feiler?
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
Oversatt av redaksjonen
- 1Marie-Hélène Boidin Dubrule og Stéphane Junique, «Éradiquer la grande pauvreté à l’horizon 2030», Conseil économique, social et environnemental, Paris, 26. juni 2019.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
