/

Flytende framtid i Miami

Vannet stiger i Miami og truer luksusvillaene i vannkanten, men presser også opp prisene i de strøkene som ligger en meter eller to høyere. For her har spekulantene gått fra klimafornektelse til klimagentrifisering med et magisk ord: resiliens.

I suvenirbutikkene i Miami Beach står noen spesielle krus med verdenskartet på fremst i hyllene: Heller du varm væske i dem forsvinner Florida fra kartet. Her er klimafornektelsens tid over. «Klimaendringene er reelle», står det på bussene som kjører på kryss og tvers gjennom byen. Lokalpressen tar stadig opp emnet. For to år siden opprettet The Miami Herald også en egen stilling for å dekke klimaendringene. Delstatsguvernøren Ron DeSantis, en tidligere klimaskeptisk republikaner, ansatte i fjor forskere og eksperter på «resiliens» for å forberede halvøya på konsekvensene av klimaendringene. Havnivået har steget sju centimeter siden 1992, og de siste femten årene har stigningen skutt fart. I 2060 kan havnivået være 86 centimeter høyere enn i dag. Og, for en gangs skyld, vil det også ramme millionærene og villaene deres langs sjøkanten i Miami Beach, Fisher Islands, Star Islands og Indian Creek. Blant de potensielle klimaflyktningene finner vi også landets president. Hans private klubb, Mar-a-Lago, kan i 2050 bli liggende 30 meter under vann 210 dager i året.

I Miami oppfattes klimaendringene dermed ikke bare som en framtidig risiko. Konsekvensene er allerede en del av hverdagen. Florida er bygd på sumpland som knapt rager over Atlanterhavet, og er nå den av de amerikanske delstatene som er mest sårbar for oversvømmelser, som inntreffer stadig oftere. Havet stiger raskere her enn andre steder, og tidevannet blir stadig sterkere og ødeleggende, spesielt i periodene med springflo, såkalte king tides. Avløpsrørene havner da under vann. Saltvannet trenger seg inn i rørene, blander seg med kloakkvannet og oversvømmer veier og parkeringshus under bakken i dagevis. I 2016 ble mange sjokkert over bildet av en blekksprut strandet på en parkeringsplass i Miami Beach. Dette nye fenomenet har fått navnet sunny day flooding, fordi det også skjer når det ikke regner. På noen øyer i øygruppa Florida Keys sør for Miami var det oversvømmelser i 90 dager på rad i fjor, en ny rekord. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Alternativ anerkjennelse

Neste sak

Avtalen i Samara

Mer Miljø

Verdens ende eller framtidens begynnelse

Om verden ikke går under for alvor, tiltar bekymringen for at sivilisasjonen vil kollapse. Først når vi forstår hva som ligger i tanken om verdens ende, kan vi lære å tenke på vår tid som en begynnelse.

Vestlige plastproblemer i Sørøst-Asia

Mens vestlige forbrukere oppfordres til å levere plastavfall til resirkulering, har mye av plasten havnet i grøfter og på bål i Sørøst-Asia etter at Kina stanset importen i 2018. Nå har mottakerlandene gått lei og ber avsenderne finne en reell løsning på plastproblemet.

Etter pandemien

Åpenbart må fossil energi skrotes for å unngå en løpsk global oppvarming, men miljøkrisen krever noe annet enn bare en grønn New Deal.

Uansvarlig optimisme

Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.

0 kr 0