Libya oversvømmes av leiesoldater

I Libya har borgerkrigen mellom Libyas nasjonale hær (LNA), ledet av opprørsgeneral Khalifa Haftar, og Den nasjonale enighetsregjeringen (GNA) blitt en stedfortrederkrig mellom rivaliserende stater. Egypt, De forente arabiske emiratene og Russland støtter Haftar, som slåss mot GNA som har Tyrkia og Qatar i ryggen. Men landet er også en slagmark for leiesoldater fra alle verdenshjørner. Ikke siden regionen Biafra forsøkte å løsrive seg fra Nigeria (1967–1970) har et afrikansk område tiltrukket seg så mange leiesoldater. De to sidene i konflikten får ikke bare støtte fra lokale militser, men også fra betalte og godt organiserte ekstrastyrker. Det dreier seg ikke om tvilsomme skikkelser rekruttert via annonser eller på barer i London eller Brussel, slik man lenge gjorde. Siden 1960-tallet har yrket utviklet seg stort og i dag er spesialiserte militærselskaper til stede i en rekke konfliktområder verden over.

Franske Secopex, som ifølge sin egen presentasjon solgte «strategisk og operasjonell støtte», var et av de første militærselskapene som offisielt var på bakken i Libya. 11. mai 2011 ble selskapets sjef Pierre Marziali, en tidligere sersjant i den franske marinens fallskjermstyrker, drept i Benghazi av sikkerhetsstyrkene til Det nasjonale overgangsrådet (NTC), som da ledet opprøret mot Muammar Gaddafis regime. Fire av Marzialis menn ble også pågrepet. Ifølge nyhetsoppslagene på den tiden forsøkte Secopex å selge tjenestene sine til journalister og ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) i området. Men det var også mistanker om at selskapet var direkte involvert i borgerkrigen. (…)