Krigere tilknyttet Den nasjonale enighetsregjeringen (GNA) feirer at de har gjenerobret bydelen Qasr bin Ghashir sør i Tripoli 4. juni. I april i fjor startet Khalifa Haftar og hans Libyas nasjonalhær (LNA) en offensiv for å erobre Tripoli. I sommer ble offensiven presset tilbake. FOTO: MAHMUD TURKIA, AFP / NTB SCANPIX.

Libya oversvømmes av leiesoldater

Private sikkerhetsselskaper og herdede krigere fra andre konflikter i Midtøsten og Afrika strømmer til Libya, godt betalt av stormaktene som driver stedfortrederkrigen i landet.

I Libya har borgerkrigen mellom Libyas nasjonale hær (LNA), ledet av opprørsgeneral Khalifa Haftar, og Den nasjonale enighetsregjeringen (GNA) blitt en stedfortrederkrig mellom rivaliserende stater. Egypt, De forente arabiske emiratene og Russland støtter Haftar, som slåss mot GNA som har Tyrkia og Qatar i ryggen. Men landet er også en slagmark for leiesoldater fra alle verdenshjørner. Ikke siden regionen Biafra forsøkte å løsrive seg fra Nigeria (1967–1970) har et afrikansk område tiltrukket seg så mange leiesoldater. De to sidene i konflikten får ikke bare støtte fra lokale militser, men også fra betalte og godt organiserte ekstrastyrker. Det dreier seg ikke om tvilsomme skikkelser rekruttert via annonser eller på barer i London eller Brussel, slik man lenge gjorde. Siden 1960-tallet har yrket utviklet seg stort og i dag er spesialiserte militærselskaper til stede i en rekke konfliktområder verden over.

Franske Secopex, som ifølge sin egen presentasjon solgte «strategisk og operasjonell støtte», var et av de første militærselskapene som offisielt var på bakken i Libya. 11. mai 2011 ble selskapets sjef Pierre Marziali, en tidligere sersjant i den franske marinens fallskjermstyrker, drept i Benghazi av sikkerhetsstyrkene til Det nasjonale overgangsrådet (NTC), som da ledet opprøret mot Muammar Gaddafis regime. Fire av Marzialis menn ble også pågrepet. Ifølge nyhetsoppslagene på den tiden forsøkte Secopex å selge tjenestene sine til journalister og ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) i området. Men det var også mistanker om at selskapet var direkte involvert i borgerkrigen. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Hvit flukt

Neste sak

Spill for galleriet

Mer Libya

Tyrkisk-russisk rivalisering i Libya

Både Russland og Tyrkia ser borgerkrigen i Libya som et springbrett for å sikre seg mer innflytelse i Middelhavet og Afrika. Selv om de støtter hver sin side i borgerkrigen, er de to landene mer eller mindre allierte.

Mot en ny intervensjon i Libya?

Etter en forsoningsavtale mellom de to rivaliserende parlamentene i Libya håper vestlige politikere og generaler at en nasjonal samlingsregjering vil åpne veien for en ny militæraksjon.

Krig, ikke kaos

Libyas andre borgerkrig raser for fullt. General Haftars offensiv mot islamistene forsterker de interne splittelsene i Libya. Forhandlingene i FN fortsetter, mens grupper tilknyttet Den islamske staten (IS) øker sjansene for en utenlandsk intervensjon.

Var det nødvendig å drepe Gaddafi?

Drapet på Gaddafi i 2011 endte hans despotiske regime, men de vestlige luftangrepene skapte dagens kaos i Libya og landene rundt Sahara. Katastrofen kunne vært unngått om Vesten hadde gitt Den afrikanske unions fredsforslag en sjanse, skriver Jean Ping, tidligere kommisjonspresident i Den afrikanske union.

Libya i hendene på militser

Under demonstrasjonene mot Muhammed-filmen angrep en libysk milits det amerikanske konsulatet I Benghazi og drepte ambassadøren. Befolkningen protesterer mot disse lokale krigsherrene og militsene, som skaper uro og hindrer etableringen av en stabil stat.

0 kr 0