Propagandaplakat i Benghazi som knytter Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan til terrorgruppen Den islamske stat (IS), 14. februar. FOTO: ABDULLAH DOMA, AFP / NTB SCANPIX.

Tyrkisk-russisk rivalisering i Libya

Både Russland og Tyrkia ser borgerkrigen i Libya som et springbrett for å sikre seg mer innflytelse i Middelhavet og Afrika. Selv om de støtter hver sin side i borgerkrigen, er de to landene mer eller mindre allierte.

Libya har vært et sant kaos med indre splittelser og ytre innblanding siden folkeopprøret i februar 2011, den påfølgende NATO-bombingen og styrtingen av Muammar Gaddafi. Landets tre tradisjonelle regioner har blitt isolert fra hverandre i en blodig borgerkrig. Kyrenaika i øst, hvor parlamentet i Benghazi ligger, er blitt bastionen til den selverklærte feltmarskalken Khalifa Haftar, som leder det kan kaller Libyas nasjonalhær (LNA). I Tripolitania i vest hersker regjeringen med det nokså misvisende navnet Den nasjonale enighetsregjeringen (GNA), som er anerkjent av FN og står politisk nær Muslimbrødrene. I den fleretniske regionen Fezzan i sør, hvor en fjerdedel av Libyas olje utvinnes, hersker ulike tubu-militser som er alliert med en av de to partene i borgerkrigen.

Osmansk nostalgi

GNA har aktiv støtte fra Tyrkia og, i litt mindre grad, fra Qatar. I tillegg kommer en mer diskré støtte fra Italia og Tyskland. De fleste av GNAs tropper består av militser fra koalisjonen Fajr Libya («Libyas morgengry»). I motsatt leir rår også Haftar, en tidligere offiser i Gaddafis hær før han hoppet av på slutten av 1980-tallet, over lokale militser, i tillegg til sudanske og tsjadiske leiesoldater (se side 8–9). Haftars utenlandske støttespillere er Egypt, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia – som har dannet en slags felles front mot Muslimbrødrene. Men hans viktigste støtte kommer fra Russland, som forsøker å utvide sitt fotfeste i Middelhavet. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

De glemte filmpionerene

Neste sak

Guds koreanske krigere

Mer Libya

Libya oversvømmes av leiesoldater

Private sikkerhetsselskaper og herdede krigere fra andre konflikter i Midtøsten og Afrika strømmer til Libya, godt betalt av stormaktene som driver stedfortrederkrigen i landet.

Mot en ny intervensjon i Libya?

Etter en forsoningsavtale mellom de to rivaliserende parlamentene i Libya håper vestlige politikere og generaler at en nasjonal samlingsregjering vil åpne veien for en ny militæraksjon.

Krig, ikke kaos

Libyas andre borgerkrig raser for fullt. General Haftars offensiv mot islamistene forsterker de interne splittelsene i Libya. Forhandlingene i FN fortsetter, mens grupper tilknyttet Den islamske staten (IS) øker sjansene for en utenlandsk intervensjon.

Var det nødvendig å drepe Gaddafi?

Drapet på Gaddafi i 2011 endte hans despotiske regime, men de vestlige luftangrepene skapte dagens kaos i Libya og landene rundt Sahara. Katastrofen kunne vært unngått om Vesten hadde gitt Den afrikanske unions fredsforslag en sjanse, skriver Jean Ping, tidligere kommisjonspresident i Den afrikanske union.

Libya i hendene på militser

Under demonstrasjonene mot Muhammed-filmen angrep en libysk milits det amerikanske konsulatet I Benghazi og drepte ambassadøren. Befolkningen protesterer mot disse lokale krigsherrene og militsene, som skaper uro og hindrer etableringen av en stabil stat.

0 kr 0