Kenyanske bygningsarbeidere i ferd med å anlegge den nye Nairobi Expressway i Kenyas hovedstad, 13. oktober. Den 27 kilometer lange motor­veien skal stå ferdig i 2022 og har en prislapp på 505 millioner dollar. Veien blir finansiert av Kina gjennom et offentlig-privat samarbeid og bygges av den kinesiske entreprenøren China Road and Bridge Corporation. FOTO: DANIEL IRUNGU, EPA / NTB.

Offentlig samarbeid, privat profitt

Offentlig-private samarbeid presenteres som løsningen for koronarammede afrikanske økonomier. Men erfaringen det siste tiåret viser at snarere enn å tiltrekke seg kapital, tømmer disse partnerskapene statskassene.

Offentlig-private samarbeid (OPS) blir stadig mer kritisert i Vesten, men har de siste årene opplevd et oppsving i Afrika. I 2018 talte Verdensbanken opp 460 på kontinentet. Sør-Afrika, Nigeria og Kenya var først ut med slike kontrakter som nå har spredt seg til Ghana, Elfenbenskysten og Senegal. Offentlig-private samarbeid skal i teorien gi en mer effektiv pengebruk, men i realiteten fører disse samarbeidene til økte offentlige underskudd samtidig som de gir private selskaper store fordeler. Med koronaresesjonen kan det nå bli tydelig hvor skadelige de er. «Viruset vil plassere en enorm byrde på prosjektpartene, brukerne, privat og offentlig sektor i flere uker, måneder eller år», advarte David Baxter fra den internasjonale organisasjonen for OPS-aktører (WAPPP) i mars.

«Disse samarbeidene inngås mellom et privat selskap og et offentlig organ», forteller økonomen Romain Gelin fra den franske forskningsgruppen for en alternativ økonomisk strategi Gresea. «De består i å fordele ressurser, risiko, ansvar og fordeler mellom disse to aktørene, og i teorien gi mindre belastning på statens budsjetter.» Det dreier seg ofte om kontrakter for bygging, vedlikehold og drift av offentlige anlegg, som veier, sykehus, flyplasser, kraftstasjoner og jernbaner, i en periode på 20 til 30 år. Det offentlige betaler en leie fra arbeidet er ferdig og fram til konsesjonen går ut. Etter denne perioden overtar de eierskapet. (…)

^

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

Forrige sak

Fra magasin til magasin

Neste sak

Moskvas globale drømmer

Mer Afrika

Afrikas underlige taushet

Svikten til det internasjonale samfunnet da 800 000 tutsier ble massakrert i Rwanda har blitt gransket med lupe siden 1994. Men tausheten i de afrikanske landene om det 20. århundrets siste folkemord har sjelden vært et tema.

Belgias ansvar i Rwanda

Belgia styrte Rwanda fra 1920 til 1962, godt hjulpet av katolske misjonærer. Disse kolonisatorene innførte «etniske» hierarkier på bakgrunn av rasistisk ideologi og la med det grunnlaget for folkemordet på tutsiene.

Frankrikes godt bevarte hemmeligheter

En ny rapport om Frankrikes rolle i folkemordet i Rwanda, avslører at president François Mitterrand systematisk støttet hutuene og ignorerte varsler om et kommende folkemord. Men den fulle sannheten om Frankrikes rolle ligger fortsatt godt skjult i arkiver få forskere får tilgang til.

Senegals «fem sinte»

Store protester og opptøyer rystet Senegal i begynnelsen av mars. Elleve demonstranter i alderen 12 til 35 mistet livet da politiet slo ned protestene mot myndighetenes despotiske tendenser og mislykkede økonomiske politikk.

Frankrike outsourcer krigen i Sahel

Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.

0 kr 0