Fengslende valgtriksing i USA

I USA telles fangebefolkningen med når valgkretser skal inndeles, selv om de innsatte ofte ikke har stemmerett. Dermed får politikerne med makten enda et redskap til å sikre seg gjenvalg.

Foto: Shutterstock.

Hvert tiende år er det folketelling i USA, og etter folketellingene blir landets valgkretser endret for å tilpasse dem til de demografiske endringene. Inndelingen av hver valgkrets er en tilsynelatende teknisk, nærmest matematisk, affære, der hver valgkrets i et administrativt område skal huse like mange innbyggere (rundt fem prosent). Men i realiteten er det en politisk operasjon fra ende til annen. Inndelingen blir bestemt av de som sitter med makten i delstatene, som kan skreddersy grensene for valgkretsene og dermed gjør at bestemte demografiske grupper blir i flertall eller mindretall, for å gjøre valgseier mer sannsynlig. Republikanerne er, for eksempel, spesielt opptatt av valgkretser hvor hvite er i flertall. I Texas falt andelen hvite i befolkningen fra 52 prosent til 45 prosent mellom 2000 og 2010. Men takket være en finurlig gerrymandering («valggeometri») var det hvitt flertall i 70 prosent av delstatens valgkretser i 2010.

Omrokkeringen etter folketellingen i fjor brakte også med seg en god del triksing. Mens etniske minoriteter sto for 95 prosent av befolkningsveksten i Texas mellom 2010 og 2020, er denne demografiske endringen ikke synlig i det nye valgkartet som ble vedtatt 25. oktober.I Nord-Carolina har Republikanerne sikret at de vil vinne 10 av de 14 nye kongressdistriktene, mens presidentvalget i fjor viste at velgerne i delstaten er nokså jevnt fordelt mellom Demokratene (48,6 prosent av stemmene) og Republikanere (49,9 prosent). (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0