Virkelighetslitteraturens far

Dante var den første forfatteren, og han drev med noe så moderne som «autofiksjon», hevder Anders Cullhed i sin nye bok om den italienske nasjonalpoeten. Står påstandene til troende?

Dante med sin komedie ved inngangen til Helvete, Skjærsildberget med sine syv terrasser og byen Firenze, med himmelsfærene over. Freske malt av Domenico di Michelino (1465).

Den 13. eller 14. september var det 700 år siden Dante døde. Dette jubileet er antakelig en av grunnene til at den svenske litteraturhistorikeren Anders Cullhed i år har utgitt en sprenglærd biografi om dikteren fra Firenze, Dante: Den förste författaren. I tillegg til å ta for seg den historiske bakgrunnen for Dantes verk og hans liv, er boka også flott illustrert med en rekke bilder, ikke minst reproduksjoner av historiske kunstverk knyttet til Dante.

I seg selv er det en begivenhet at vi får et storverk om Dante skrevet på et skandinavisk språk. Cullheds bok er den første i Norden som forsøker å fange livet til Dante i en hel bok siden E. N. Tigerstedt utga Dante: Tiden Mannen Verket i 1967.I utgangspunktet trengs det ikke noen begrunnelse for hvorfor man skriver et nytt verk om Dante, men Cullhed henviser tidlig i boka til noen modernistiske autoriteter for å minne om hvor stor den italienske nasjonaldikteren er. James Joyce sa: «Hele renessansens ånd finnes hos Dante. Jeg elsker Dante nesten like mye som Bibelen.» Og T. S. Eliot: «Dante og Shakespeare deler den moderne verden mellom seg; det finnes ingen tredje.»
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0