Transnistria, rest av en frossen konflikt

Den sittende presidenten i republikken Transnistria vant ikke overraskende valget i desember. I denne pro-russiske utbrytertregionen er få opptatt av politikk, særlig de unge, som er lei av å bo i en ikke-anerkjent stat.

Militærparade i Transnistrias hovedstad Tiraspol på trettiårsdagen for utbryterrepublikkens uavhengighetserklæring, 2. september 2020. Foto: S. Oleg, Shutterstock.

«Hvis en utlending spør meg, svarer jeg at jeg er fra et eller annet sted mellom Ukraina og Moldova», svarer Ljudmila Kliutsj halvt på spøk. 36-åringen vet at hvis hun sier navnet på landet hun bor i, vil det bare skape forvirring. Hun er fransklærer i Tiraspol, hovedstaden i Transnistria, dette et-eller-annet-stedet. Ingen av landene i FN har anerkjent denne proto-staten helt øst i Moldova mellom elva Dnestr og Ukraina, som separatistmyndighetene kaller Den moldovske republikken ved Dnestr (eller Pridnestrovie). Situasjonen her er så komplisert at Kliutsj har tre pass: et russisk, et moldovsk og et transnistrisk.

Siden 2006 har Moskva gitt pass til innbyggerne i Pridnestrovie, til stor irritasjon i Republikken Moldova, som mener området tilhører den. Pass er uunnværlig for å reise til andre land og dermed noe alle transnistriere har. «Det betyr ikke at jeg er enig i politikken i det ene eller andre landet», presiserer Kliutsj. «Det er bare av praktiske grunner.» I hennes tilfelle var det for å kunne fortsette studiene i Moldova.
(…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller / logg inn med Vipps.

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0