Skuffelse i Ukraina

I desember vekket Paris-toppmøtet nytt håp om en løsning på konflikten i Donbass. Men de beskjedne resultatene antyder at Øst-Ukraina vil forbli en frossen konflikt.

Pogromene Vesten ignorerte

Antisemittismen fikk i den russiske borgerkrigen (1917–1922) fritt spillerom, spesielt i Ukraina hvor de kontrarevolusjonære styrkene var gjennomsyret av konspirasjonsteorien om jødebolsjevismen. Det hindret ikke de vesteuropeiske landene i å støtte dem.

/

Tvungen ukrainisering

Siden konflikten i Ukraina brøt ut i 2014 har flere lover blitt vedtatt for å svekke «aggressorens språk» i skoleverket og mediene. Nå forsvarer også den nyvalgte presidenten og mange andre russisktalende ukrainsk av patriotiske grunner.

Skuffelse over politireform

Etter at Viktor Janukovitsj ble styrtet i 2014, lovet de nye makthaverne å reformere Ukrainas korrupte politivesen. Men de har bare erstattet trafikkbetjentene, uten å gjøre noe med klanene på toppen av statsapparatet.

EUs ildprøve i Ukraina

Klarer EU å være en selvstendig utenrikspolitisk aktør? Vestlige ledere boikottet Russlands 70-årsmarkering for seieren over Nazi-Tyskland på grunn av konflikten i Ukraina. Den tidligere franske ministeren Jean-Pierre Chevènement møtte Putin i fjor på forespørsel fra Frankrikes president. Her beskriver han hva som ledet til mistroen og hvordan man kan komme ut av den.

Ukrainas umulige framtid

På tross av to avtaler pågår det ennå kamper mellom ukrainske styrker og prorussiske separatister. Etter et år med kollaps har verken regjeringen i Kiev eller opprørerne nådd noen av målene sine.

Uranfronten

Regjeringen i Kiev har mistet tilgangen til kullreservene i Donbass og Gazprom truer med å strupe gassforsyningene. Derfor satser landet alt på atomenergi. Men atomreaktoren fra sovjettiden er avhengige av brensel fra Russland.

Ingenmannslandet i Øst-Ukraina

Ukraina er mer splittet enn noen sinne. Troppeoppbygging på begge sider skaper frykt for at kampene skal blusse opp igjen i Donbass. De ukrainske myndighetene har stanset alle pengeoverføringer til de to «opprørsrepublikkene» i øst. Pengene renner ut og institusjonene kollapser, mens vinteren allerede har startet.

Patriotenes dilemma

Fortsette «revolusjonen» eller slåss mot separatistene? De nye makthaverne i Kiev forsøker å omdirigere protestene mot de korrupte institusjonene til en patriotisk krig mot separatistene i øst og Russland. Men noen «patrioter» har ikke gitt opp kampen.

Ikke alle opprør er revolusjoner

Ukraina fra et oligarki til et annet. Den nye ukrainske regjeringen står overfor en katastrofal økonomisk og sosial situasjon. Oligarksystemet som har fått rotfeste de siste tjue årene har skapt fattigdom, bitterhet og frykt. Og ingenting tyder på at framtiden er blitt lysere etter Maidan.

Ukraina er ikke verdens undergang

De gode, de onde og Russland. For å forstå en krise må man se på historien, kulturen, økonomien og geografien, og ikke minst aktørenes ulike oppfatninger. Men i de vestlige regjeringskontorene foretrekker man grove forenklinger og moralisme.

Ultranasjonalistene i Ukraina

Mens Putin rasler med sablene, har høyreradikale og høyreekstremister inntatt maktposisjoner i Kiev. Høyreradikale Svoboda har fått sentrale posisjoner i overgangsregjeringen, mens det mer ekstreme Pravij Sektor patruljerer gatene.

EU-tilpasset rumensk landsbygd

Millioner av rumenere lever av selvbergingslandbruk. I konkurransens navn har EU bestemt seg for å endre på dette. Nå reiser «europeiseringsagenter» rundt på landsbygda for å spre budskapet. 

Ny atomblokk i Øst

Mens Tyskland stenger sine atomkraftverk for å satse på fornybar energi, bygger naboene i øst nye atomreaktorer med støtte fra folket og russiske penger. Målet er å bli uavhengig av gass fra et Russland som mer enn gjerne selger dem sine gamle reaktorer.

Skarpe grenser mot øst

Polen har fått 66 milliarder euro fra EU for å modernisere grenseområdene øst i landet. Men Schengen-muren avskjærer regionen fra naboene i øst og hindrer det polske «økonomiske mirakelet» i å bevege seg østover.

Det overflødiges sjarm

Odessa, den store havna ved Svartehavet, er en forunderlig by full av fantasi og humor, beretter historiefortelleren Irena Wiszniewska om sitt forsøk på å vinne innpass i byens og innbyggernes sjel.

Ukrainske eventyr

Han er Ukrainas mest kjente samtidsforfatter, men skriver på russisk. Romanene hans er befolket av depressive pingviner og ville visjoner, men handler likevel alltid om politiske spørsmål. Andrej Kurkov følger Gogol: Når virkeligheten er for absurd, må fiksjonen vise sannheten.

Fra havn til havn i Svartehavet

Det lukkede og sterkt forurensede Svartehavet oppfattes ofte som et geopolitisk utkantstrøk, men det står i virkeligheten i sentrum for en strategisk redefinering av styrkeforholdet mellom EU, Russland, Tyrkia, Kaukasus, Sentral-Asia og Midtøsten.

Ukraina på vei tilbake i den russiske folden

Etter å ha blitt hardt rammet av finanskrisen fikk Ukraina nylig nok et kriselån på to milliarder euro fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Myndighetene frykter de ikke vil være i stand til å utbetale pensjoner og lønninger til offentlig ansatte. Derfor inngikk Ukraina like før årsskiftet en ny og mer innbringende avtale med Russland om oljetransport, men farene for en ny «gasskrig» er ikke over i forkant av presidentvalget 17. januar.

Håpet er det siste som dør

Den såkalte finanskrisen rammer forskjellig verden over, alt etter graden av sosiale sikkerhetsnett og statlig kontroll. I månedene som kommer vil Le Monde diplomatique undersøke krisens realitet i en gjennomsnittlig by i Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika. Først ut er denne reportasjen fra byen Kherson i et Ukraina som allerede før finanskrisen led under en mislykket privatisering av landets industri.