«Vi er lei av denne krigen»

De få vestlige journalister som har vært i Donbas, har som regel vært på organiserte presseturer. I slutten av mai fikk vår utsending tillatelse til å reise rundt på egen hånd. Her er hans beretning fra den andre siden av fronten.

Den umulige freden i Ukraina

Mens utsiktene til en russisk annektering av nye ukrainske områder gjør håpet om våpenhvile stadig fjernere, tilbyr Ukrainas vestlige allierte få alternativer for å få slutt på krigen.

Kaos på kornfronten

Mens havnene er blokkert, forsøker transportørene å frakte korn ut fra Ukraina på landeveiene og elvene. Her møter de en forsømt infrastruktur, som gjør det vanskelig å eksportere kornet før det råtner i siloene.

/

Hvem er de russiske haukene?

Invasjonen av Ukraina er en seier for en russisk tankestrømning som siden Sovjetunionens fall har forfektet militær og kulturell konfrontasjon med Vesten. Ideologi alene forklarer ikke angrepet, men den økende innflytelsen til disse russiske haukene har spilt en ikke ubetydelig rolle.

/

Gjenopplivingen av en supermakt

Å bevare statusen som supermakt har vært USAs eksplisitte mål i tretti år. Den kaotiske uttrekningen fra Afghanistan har ikke endret dette overordnede målet. Det viser USAs resolutte linje i Ukraina og anstrengelsene for å hindre Kinas framvekst.

Paternalistens fall

Aleksandr Lukasjenko har i lang tid framstilt seg som den strenge landsfaderen. Presidentens retorikk og personkult har mistet sin kraft, men veien er fortsatt lang for hviterusserne som har gått lei av regimets valgfusk og paternalisme.

Skuffelse i Ukraina

I desember vekket Paris-toppmøtet nytt håp om en løsning på konflikten i Donbass. Men de beskjedne resultatene antyder at Øst-Ukraina vil forbli en frossen konflikt.

Pogromene Vesten ignorerte

Antisemittismen fikk fritt spillerom i den russiske borgerkrigen (1917–1922), spesielt i Ukraina hvor de kontrarevolusjonære styrkene var gjennomsyret av konspirasjonsteorien om jødebolsjevismen. Det hindret ikke de vesteuropeiske landene i å støtte dem.

/

Tvungen ukrainisering

Siden konflikten i Ukraina brøt ut i 2014 har flere lover blitt vedtatt for å svekke «aggressorens språk» i skoleverket og mediene. Nå forsvarer også den nyvalgte presidenten og mange andre russisktalende ukrainsk av patriotiske grunner.