Plastposene som flyter i vannet som en stim av maneter, fiskene med tarmene fulle av isoporkuler, en skilpadde med et sugerør langt oppi neseboret. Bildene er velkjente og viser med all tydelighet hvor skadelig plastforurensningen er for miljøet. Hvert tredje sekund havner ett tonn plast i havet. Det produseres 200 ganger mer plast i dag enn i 1950, og tre fjerdedeler ender opp som søppel. De vestlige landene sender mye av sine enorme mengder med plastsøppel til Sørøst-Asia, hvor det vrimler av søppelfyllinger i områdene der de fattigste bor.
Plast bidrar også til global oppvarming. I 2019 tilførte produksjon og forbrenning av plast 850 millioner tonn drivhusgasser til atmosfæren, ifølge den amerikanske miljøorganisasjonen Center for International Environmental Law (Ciel).1«Plastic & Cimate, The Hidden Cost of a Plastic Planet», Center for International Environmental Law, Washington, mai 2019. Det var nesten like mye som Tysklands samlede utslipp samme år. «Innen 2030 kan disse utslippene nå 1,34 gigatonn i året, det vil si like mye som 296 kullkraftverk», advarte organisasjonen.
99 prosent av plasten kommer fra fossile kjemiske forbindelser. Den blir laget av nafta, en væske som framstilles ved destillasjon av råolje, eller av etan fra naturgass. Olje og gass er ikke bare råstoff for plastproduksjonen, men også energikilde for den petrokjemiske industrien, noe som gjør den til den mest energikrevende industrien i verden.
Enorm vekst i etterspørsel
«Økonomiene våre er tungt avhengige av petrokjemikalier, men sektoren får mye mindre oppmerksomhet enn den fortjener», uttalte Fatih Birol, direktør for Det internasjonale energibyrået (IEA), i 2018. «Petrokjemikalier er en av de største blindsonene i den globale energidebatten, spesielt med tanke på hvor stor innflytelse de vil ha på framtidige energitrender.»2«Petrochemicals set to be the largest driver of world oil demand, latest IEA analysis finds», Det internasjonale energibyrået, Paris, 5. oktober 2018.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
IEA anslår at den globale etterspørselen etter petrokjemikalier vil vokse med over tretti prosent mellom 2020 og 2030. Allerede i dag fortærer petrokjemikalier 14 prosent (13 millioner fat per dag) av den totale oljeproduksjonen og 8 prosent av naturgassen som utvinnes. «Petrokjemikalier er i ferd med å bli den største driveren for det globale oljeforbruket», mener energibyrået.3«The Future of Petrochemicals. Towards a more sustainable chemical industry», Det internasjonale energibyrået, Paris, oktober 2018. Selv i IEAs mest optimistiske scenario, med betydelig økt bruk av plantebaserte råstoffer og resirkulert plast, «vil olje som råstoff for plast reduseres med rundt 3 millioner fat per dag i 2050». I dette optimistiske scenarioet vil planeten årlig oversvømmes av en milliard tonn plast, og olje vil på sikt bli mer brukt til å lage plast enn som drivstoff. «Oljeselskapene søker i stadig større grad å integrere seg i den petrokjemiske verdikjeden. På et bakteppe av lavere vekst i etterspørselen etter bensin, robuste vekstutsikter i kjemiske produkter og attraktive marginer, styrker oljeselskapene sine forbindelser til de petrokjemiske markedene», skriver IEA.
Nye raffinerier bygges og eksisterende bygges om i et rasende tempo for å vri oljeproduksjonen mot plast, og 80 prosent av de petrokjemiske anleggene fossilsektoren planlegger å bygge innen 2025, vil ligge i Asia.4Dorothée Moisan, «Les plastiqueurs sont fondus de pétrole», i serien Les Plastiqueurs, episode 3, Les Jours, Paris, 25. juni 2020. I en tale til Gulf Petrochemicals and Chemicals Association i november 2018 lovet Aramco-direktør Amin Nasser hundre milliarder dollar i investeringer i petrokjemikalier de neste ti årene, og advarte sine kolleger: «Den enorme veksten i etterspørselen etter kjemikalier, gir oss et fantastisk mulighetsvindu, men slike vinduer gir bare maksimal fordel til de som handler raskt.»5Alexander H. Tullo, «Why the future of oil is in chemicals, not fuels», Chemicals & Engineering News, Washington, 20. februar 2019.
Storstilte planer
For i all hast å få på plass et nettverk av plastfabrikker over hele Asia, har den saudiske oljegiganten ikke nølt med å alliere seg med andre industrikonsern. «For Aramco er denne asiatiske ekspansjonen innen petrokjemisk industri bare en naturlig utvidelse av selskapets virksomhet», sier historikeren Ellen R. Wald, som har skrevet boka Saudi, Inc. (2018) om det saudiske selskapet. «Aramco ser fortsatt Asia som det beste stedet å bygge slike allianser med andre selskaper, siden det er der selskapet har hatt den største veksten i råoljesalg siden 1990-tallet.»
Aramco, som ble delprivatisert i 2019, gikk i mars 2018 sammen med malaysiske Petronas om å drive et gigantisk petrokjemisk anlegg i Pengerang sør i Malaysia. Skogen av ståltanker og -piper langs det asurblå vannet i Singaporestredet fyller et område på størrelse med tolv tusen fotballbaner i en del av Malaysia som er kjent for et eksepsjonelt biologisk mangfold. I april 2019 brøt det ut en brann på anlegget etter en stor eksplosjon, og 15. mars 2020 tok en lignende katastrofe livet av fem malaysiske arbeidere.6«Explosion at Petronas Aramco refining complex in Malaysia’s Johor kills 5», The Straits Times, Singapore, 16. mars 2020.
I april 2018 inngikk Aramco en rammeavtale med flere indiske oljeselskaper om å bygge et gigantisk petrokjemisk anlegg i delstaten Maharashtra innen 2025, til en estimert kostnad på 44 milliarder dollar. Anlegget, som skal raffinere seksti millioner tonn olje i året, vil rasere flere titalls kvadratkilometer med mangroveskog i regionen Konkan, som huser en rekke endemiske arter.
Samarbeid mellom giganter
Selv om Aramco har blikket festet på Asia, har selskapet på ingen måte forsømt plastproduksjonen i hjemlandet, hvor kronprins Mohammed bin Salman ønsker å diversifisere landets økonomi med planen «Vision 2030». Anlegget Petro Rabigh ved Rødehavet har blitt dobbelt så stort siden 2017, og dekker nå et område på over ti kvadratkilometer. Aramco og japanske Sumitomo Chemical har lagt ni milliarder dollar på bordet for å bygge dette petrokjemiske knutepunktet i ørkenen, med bistand fra det franske petroleumsinstituttet IFP Énergies nouvelles. Anlegget i utkanten av kystbyen Rabigh inkluderer bevoktede boligområder, skoler, et sykehus og en dyrehage – alt reservert for anleggets ledere og deres familier.
Mindre enn fem kilometer fra de gigantiske tankene med råstoff til plastproduksjonen ligger noen av de mest bemerkelsesverdige, men også mest truede korallrevene i landet. Biologiske undersøkelser publisert i august 2020 viste at «den mest intense blekingen» av revene på vestkysten av den arabiske halvøya «har skjedd nær Rabigh, hvor 65 prosent av det totale koralldekselet har bleknet eller nylig dødd».7Adel Moatamed, «Degradation of mangrove forests and coral reefs in the coastal area of the southwestern region of Saudi Arabia. Biogeographia», The Journal of Integrative Biogeography, Roma, 2020. Av de 2,4 millioner tonn kjemiske derivatene som hvert år blir produsert i Rabigh, blir over 60 prosent eksportert til Asia og 10 prosent til Europa, hvor de ender opp i matemballasje, klær, byggematerialer og datamaskiner.
Mens man forhandlet om Parisavtalen høsten 2015, startet et gigantisk anlegg i oljebyen Jubail øst i Saudi-Arabia i det stille opp produksjonen av polyetylener – råstoff for den mest brukte plasttypen (PE-plast), som finnes i halvparten av all emballasje i verden. Året etter ble den høyteknologiske industriparken hvor anlegget ligger, offisielt innviet med pomp og prakt. Parken kostet tjue milliarder dollar.
For å bygge dette virvaret av 2500 kilometer med rørledninger hentet Aramco inn kunnskap og kapital fra amerikanske Dow Chemical, en global gigant innen plastproduksjon. «Vi er begge verdensledende i våre bransjer og fant sammen gjennom våre felles verdier og visjon om å skape et enestående produksjonsanlegg for kjemiske produkter», skryter Aramco på nettsidene sine. Siden har 4300 ansatte jobbet her for hvert år å forvandle fossilt brensel til tre millioner tonn polymerer, som er en viktig ingrediens i vaskemidler, kosmetikk og en rekke andre vanlige forbruksvarer.
Globale ambisjoner
I Jubail har Aramco også inngått et partnerskap med det franske oljeselskapet Total. Siden 2014 har industrisamarbeidet Saudi Aramco Total Refining & Petrochemical Company (Satorp) drevet et av verdens mest lønnsomme raffineringsanlegg her. Anlegget omdanner olje til propylen (som er utgangspunkt for en rekke plasttyper), benzen (nødvendig for å lage nylon og harpiks) og paraxylen (brukes til å lage polyesterfibre).
Lokket av utsiktene til en enorm plastprofitt i Asia, inngikk Total og Aramco en ny avtale i april 2018, hvor de ble enige om å bruke 5,5 milliarder dollar på å utvide Satorp. Målet er å bygge et gigantisk petrokjemisk kompleks kalt Amiral, som vil produsere 2,7 millioner tonn plastkjemikalier per år fra 2024. Løftene om profitt fra forvandlingen av olje til plast er så svimlende at Total i april 2020 antydet at Amiral ikke ville bli rammet av investeringskuttene selskapet annonserte i forbindelse med koronapandemien.
I 2016 ble det annonsert at Aramco skulle børsnoteres innen 2018, men det som ble kalt «århundrets operasjon» i finanskretser, ble utsatt flere ganger fram til slutten av 2019. Hva var grunnen til utsettelsene?
I en salong på hotellet Grischa i sveitsiske Davos 27. januar 2019, sa direktør Nasser til en journalist at Aramco hadde en mer presserende prioritering. «Vi kom til den [saudiarabiske] regjeringen og sa at vi ønsket å bli verdens ledende petrokjemiske selskap», fortalte Nasser. «Men hvis du vil bli verdensledende, trenger du et oppkjøp, et stort oppkjøp. Du trenger en plattform, en god plattform, slik at du kan bli global.»8«Amin Nasser, Saudi Aramco’s Davos spells out blueprint for IPO», Arab News, Jeddah, 27. januar 2019. Nøyaktig tre måneder senere fikk oljeselskapet kontroll over 70 prosent av aksjene til saudiske Sabic Basic Industries Corporation, verdens fjerde største petrokjemiske konsern.
Aramco måtte ut med nesten 70 milliarder dollar for å kjøpe aksjene fra Saudi-Arabias statlige investeringsfond, i det som var et gigantisk sprang inn i plastproduksjonens univers. Etter å ha slukt Sabic, inngikk Aramco i august 2019 en avtale om å kjøpe 20 prosent av aksjene i de petrokjemiske aktivitetene til Reliance Industries. Det indiske konsernet har verdens største oljeraffineri i Jamnagar i delstaten Gujarat. Samtidig forbrukte den gjennomsnittlige inder i 2020 ti ganger mindre plast enn den gjennomsnittlige nordamerikaner.
Motsatt vei av resten av verden
For å få maksimal fortjeneste ut av hver dråpe olje, satser Aramco og Sabic på en ny raffineringsteknikk kalt Crude-Oil-To-Chemicals (COTC), «råolje-til-kjemikalier». Denne prosessen, som det amerikanske analysebyrået IHS Markit kaller en «revolusjonerende teknologi» som kan «snu opp ned på den globale kjemiske industrien»,9 «Crude Oil-to-Chemicals (COTC)», IHS Markit, London, mai 2019. vil gjøre det mulig å omdanne opptil 70 prosent av et fat råolje direkte til petrokjemiske derivater, mens konvensjonelle raffinerier bare klarer 20 prosent. Siden 2018 har Aramco derfor inngått en rekke avtaler om COTC-utvikling med ingeniørselskaper, som amerikanske McDermott, franske Axens og fransk-amerikanske TechnipFMC. I Aramcos forskningssentre i Dhahran i Saudi-Arabia og Boston i USA jobber selskapets forskere hardt for å finne den korteste veien fra svart gull til plastdollar. Til nå har oljeselskapet allerede registrert rundt femti patenter.
Aramco og Sabic valgte nylig et fullskala-forsøksanlegg i Yanbu ved Rødehavet som åsted for å sparke i gang denne teknologiske revolusjonen. Her håper det saudiske oljeselskapet og den kinesiske kjemigiganten Sinopec, som eier raffineriet sammen, å omdanne 45 prosent av den innkommende råoljen til plastråstoff. Med disse nye høyteknologiske prosessene håper de to selskapene at de innen 2025 skal kunne produsere ni millioner tonn petrokjemiske produkter i året på dette anlegget. Det vil si et to til tre ganger større plastvolum enn deres eksisterende raffineringsanlegg spyr ut.
Mens menneskeheten har under ti år på seg til å halvere sine klimagassutslipp, har verdens største klimaforurenser bestemt seg for å satse langsiktig på en teknologi som, ifølge ekspertene til IHS Markit, «mer enn dobler avkastningen på et fat olje».
Oversatt av redaksjonen
Mickaël Correia er forfatter av Criminels climatiques, Enquête sur les multinationales qui brûlent notre planète (2022), som denne teksten er et utdrag fra.
- 1«Plastic & Cimate, The Hidden Cost of a Plastic Planet», Center for International Environmental Law, Washington, mai 2019.
- 2«Petrochemicals set to be the largest driver of world oil demand, latest IEA analysis finds», Det internasjonale energibyrået, Paris, 5. oktober 2018.
- 3«The Future of Petrochemicals. Towards a more sustainable chemical industry», Det internasjonale energibyrået, Paris, oktober 2018.
- 4Dorothée Moisan, «Les plastiqueurs sont fondus de pétrole», i serien Les Plastiqueurs, episode 3, Les Jours, Paris, 25. juni 2020.
- 5Alexander H. Tullo, «Why the future of oil is in chemicals, not fuels», Chemicals & Engineering News, Washington, 20. februar 2019.
- 6«Explosion at Petronas Aramco refining complex in Malaysia’s Johor kills 5», The Straits Times, Singapore, 16. mars 2020.
- 7Adel Moatamed, «Degradation of mangrove forests and coral reefs in the coastal area of the southwestern region of Saudi Arabia. Biogeographia», The Journal of Integrative Biogeography, Roma, 2020.
- 8«Amin Nasser, Saudi Aramco’s Davos spells out blueprint for IPO», Arab News, Jeddah, 27. januar 2019.
- 9«Crude Oil-to-Chemicals (COTC)», IHS Markit, London, mai 2019.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
