Kynismens triumf

Det franske parlamentsvalget 12. og 19. juni vil bli bestemmende for hvor sterkt mandat Frankrikes gjenvalgte president Emmanuel Macron vil få til å gjennomføre sin politikk. For det franske valgsystemet er på felgen, mens den sosiale misnøyen øker.

Emmanuel Macron. Foto: Victor Joly, Shutterstock.

Den 24. april gikk Emmanuel Macron seirende ut av en duell som et overveldende flertall av velgerne hadde håpet å unngå. Nå starter han en ny femårsperiode uten begeistring og uten håp. For Macron ble åpenbart gjenvalgt i mangel av bedre alternativer. 56 prosent av franskmennene mener at han ikke har gjort noen god jobb i sin første periode. 69 prosent sier at situasjonen i landet har forverret seg under ham, mens 51 prosent mener at valgprogrammet hans er farlig, og 72 prosent at det i all hovedsak tjener interessene til de privilegerte.Millioner av venstrevelgere stemte på Macron utelukkende for å stanse ytre høyre, og mange av disse er nå rede til å gå ut i gatene og protestere mot politikken hans. De mangler heller ikke grunner til å gjøre det: nedgang i kjøpekraft, økt pensjonsalder, klimalikegyldighet, renteøkning og en straffende politikk overfor arbeidsledige.

For fem år siden hadde det britiske næringslivsmagasinet The Economist nyvalgte Macron på forsiden, gående på vannet iført en dress som var like smart som smilet hans. For et globalt borgerskap som nylig var rammet av sjokk og vantro etter brexit og valget av Donald Trump i USA, framsto han nærmest som en revansj. The Economist så Macron som et tegn på at den høyreradikale «populismen» i Europa var i ferd med å vike for en «progressiv» liberalisme og globalisering. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 99 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0