Tidenes beste

På verdens mest omtalte og omfattende rangering av tidenes hundre beste filmer skjedde det en omveltning i desember: Alfred Hitchcocks Vertigo (1958) ble skjøvet ned til andreplass av Jeanne Dielman, 23, quai du Commerce, 1080 Bruxelles fra 1975. Filmen, regissert av belgiske Chantal Akerman (1950–2015), skildrer på realistisk, men kunstferdig vis livet til en alenemor i Brussel, som deltidsprostituerer seg for å brødfø seg selv og sin sønn. Et gjennomregulert hverdagsliv skal etter hvert komme ut av gjenge i det tre timer og 21 minutter lange mesterverket innen slow cinema.

Hvordan har filmen om Jeanne Dielman, som for ti år siden debuterte på listen med en 34. plass, klart å ta innersvingen på både Orson Welles’ Citizen Kane (1941), den moderne filmfortellingens grunnleggende og dristige verk fra 1941, og Hitchcocks postmoderne blendverksspill? Jeanne Dielman manifesterer seg som en feministisk knyttneve. Det er vanskelig å ikke se kåringen i sammenheng med metoo-bevegelsen fra høsten 2017, hvor kvinnelige aktører i filmindustrien tok et oppgjør med sexismen i bransjen, et oppgjør som endte med at den mektige filmprodusenten Harvey Weinstein ble dømt for overgrep. Metoo-bevegelsen har ikke bare ført til en revurdering av kvinners bidrag til filmhistorien, men også kvinners representasjon i bransjen. Det siste gjenspeiler seg også i Sight and Sounds kåring hvor langt flere kvinner enn tidligere er blitt invitert til å stemme.
(…)