«Den israelske invasjonen har angrepet blindt. […] Ødeleggelse av landsbyer og byer og massakre mot sivile er blitt bekreftet. […] I Sør-Libanon bruker staten Israel metoden som viste seg å være effektiv i Galilea og andre steder i 1948: Den ‘palestiniserer’ Sør-Libanon. […] Israels handlinger blir sett som legitim gjengjeldelse, selv når de framstår som uforholdsmessige, mens palestinernes handlinger utelukkende blir behandlet som terroristiske forbrytelser. Og en død araber har ikke samme betydning eller verdi som en død israeler. […] Israel kan regne med en nesten unison medvirkning utenfra.»
Disse setningene ble ikke formulert etter «den svarte onsdagen», 8. april i år, da det israelske flyvåpenet drepte over 350 libanesiske sivile på få minutter og såret nesten 1500. De kommer fra en kronikk Gilles Deleuze publiserte i Le Monde 7. april 1978. Her fordømte den franske filosofen Operasjon Litani, som Israel igangsatte ett år før den iranske revolusjonen og fire år før Israels fullskala-invasjon i 1982, som endte med at over 18 000 mennesker mistet livet og én million libanesere ble drevet på flukt. Hizbollah oppsto også som reaksjon på invasjonen. (…)
Denne saken er forbeholdt våre abonnenter. Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
