«Vennligst aksepter mine varmeste ønsker i anledning din tiltredelse som president i De forente stater av Brasil», skrev USAs president Lyndon B. Johnson til Brasils nye president Pascoal Ranieri Mazzilli 2. april 1964. Johnson var den første utenlandske statslederen som anerkjente Mazzilli, presidenten i deputertkammeret som militæret tvang den brasilianske kongressen til å utnevne til president etter kuppet mot venstrepresidenten João Goulart. Femten dager senere ga Mazzilli presidentembetet videre til marskalk Humberto Castelo Branco. Militærdiktaturet han innførte, varte fram til 1985. Med Washingtons velsignelse.

Goulart kom til makten i 1961 med løfter om jordreform og nasjonalisering av viktige virksomheter innen olje og energi, gruvedrift, telekommunikasjon og andre strategiske sektorer. Planene innebar ekspropriering av amerikanske virksomheter i landet. Han lovet også en «uavhengig utenrikspolitikk». I slutten av 1961 hadde Brasil gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene med Sovjetunionen (som hadde vært brutt siden 1947) og begynt å handle med det maoistiske Kina. Da Goulart noen måneder senere nektet å støtte USAs politikk mot Cuba, rant begeret over for Washington. (…)