Boka Comic Art Propaganda demonstrerer tegneserienes tiltrekningskraft og potensial for å påvirke store lesergrupper. Med eksempler fra de siste hundre årene og et globalt perspektiv, viser boka samfunnsbevarende og undergravende tegneserier–tilsiktet og ufrivillig propaganda.
Avistegneseriene har ikke degenerert. Det kan bare se slik ut. Avisene var arenaen for tegneserienes moderne gjennombrudd, og avisformatet har et særskilt potensial for publisering av tegneserier–ikke minst når det gjelder det visuelle uttrykket.
Svensk våpeneksport er mer enn firedoblet det siste tiåret. Dokumentarboka En hjälpande hand setter våpenaffærene på spissen, med en blanding av satirisk drama og fakta om det globale våpenmarkedet.
Tintin er stevnet for en belgisk domstol anklaget for rasisme. Hva er det med serien som gjør at det blir rettssak i 2010 av et åtti år gammelt album? Et ubehagelig spørsmål på den samiske skolen i Tana fikk meg til å tenke på i hvor stor grad også dagens norske tegneserier baserer seg på reaksjonære fordommer for å score lettvinte humoristiske poeng.
En persisk forfatter, en arabisk tegner og en jødisk redaktør møtes i et rom. Det kunne være starten på en dårlig vits, men er i stedet trianglet bak den lesverdige iranske nettserien Zahra’s Paradise.
Flere hundre japanere dør årlig fordi de er overarbeidet, ifølge myndighetenes statistikk. Mangabøkene Min fjerne barndomsby og Disappearance Diary tar opp konformitetskravet i det japanske samfunnet, mannsroller og ønsket om å definere sitt eget liv.
Legendariske Enki Bilals siste album Animal’z er en science fiction-fabel om hva som kan skje hvis ikke klimaforhandlingene kommer ut av dødvannet etter København-toppmøtet. Selv om Bilal skyr politisk agitasjon, er framtidsbildene hans ofte rammende samtidssatire.
Hiroshima skapes om til et katastrofelandskap og USA til en fiende i det ytre rom. Det er gjennom tegnefilmene at fortellingen om andre verdenskrig virkelig har blitt fortalt, hevder Anne Thelle i Norges første fagbok om japansk animasjon. Det har hun nok rett i, og analysen treffer også tegneseriene.
To amerikanske seriebiografier tegner vidt forskjellige bilder av revolusjonshelten Ernesto «Che» Guevara. Mens den ene serien nøytraliserer Che ved å flytte fokus fra personen til hendelsene omkring ham, bruker den andre ikoniske motiver for å finne personen bak symbolene.
Skapte tegneserieklassikere som Asterix, Tintin og Sprint et kulturelt «festning Europa»? Ja, hevder boken History and Politics in French-Language Comics and Graphic Novels.
Fire år etter orkanen Katrina, er naturkatastrofen tema for amerikanske Josh Neufelds nye dokumentarserie A.D.: New Orleans After the Deluge. Boka viser hvordan orkanen også var åsted for mange personlige dramaer, og ikke minst en politisk krise. Gjennom sju personers opplevelser får vi føle uværet, mangelen på beredskap og solidariteten på kroppen.
Finanskrisen har skapt business av klassisk kapitalismekritikk i tegneserieform. Karl Marx gjenoppstår som karikert folkeopplysning i Kapitalen med bobler og Studs Terkels Working skildrer hverdagen til amerikanske arbeidsfolk.
Politisk idealisme og terrorens politikk er tema i både den danske tegneserieromanen Kom hjem og amerikanske Air. Mens idealismens romantikk kolliderer med hverdagen i den danske beretningen om et antikapitalistisk kollektiv, er Air et melodramatisk og surrealistisk spinn på flyreiser i terrorens tidsalder.
Har sveitserne god humor? Utstillingen «Witzerland» på Nasjonalmuseet i Zürich undersøker Sveits? forhold til humor og satire. Ifølge filosofen Ursula Pia Jauch finnes det et «helvetisk selvhat» som har lagt seg i genene og kommer til syne i satiretegningene og vitsene. Humor er kanskje ikke moro for sveitserne, men den fungerer utmerket som smøremiddel for samfunnsdebatten.
I det regime-omveltende presidentvalget i år 2000 mobiliserte opposisjonen en superhelt i sin kampanje. Landets fremste tegneserieroman, Operación Bolívar, er et antikapitalistisk korstog iscenesatt som fantasy. 15 år etter frihandelsavtalen NAFTA ble satt ut i live, analyserer boken Viva la historieta! Mexican Comics, NAFTA and the Politics of Globalization hvordan globaliserings-debatten kommer til utrykk i meksikanske tegneserier.
Anders Fogh Rasmussen beskrev karikaturstriden som Danmarks verste internasjonale krisen siden andre verdenskrig. I det nye tegneseriealbumet Law Man er det den nylig avgåtte statsministeren som selv karikeres. Serien er en spektakulær oppsummering av Rasmussen-regimet, hvor den muskelsterke Law Man er ordensmann for statsministeren. Men kan serien misforstås som høyrenasjonalistisk propaganda?
The Real Cost of Prisons Comix er et kampskrift mot massefengslingen i USA. Utrolige 2,3 millioner menn og kvinner sitter i amerikanske fengsler. Boken hevder at økonomiske interesser har snudd opp-ned på fengselsvesenets formål: Det er penger å tjene på å bygge fengsler, og for å forsvare byggingen trengs det stadig tilstrømning av nye fanger. Vil Barack Obama utfordre det fengselsindustrielle komplekset?
The L Word-stjernen Mia Kirshners bokdebut I Live Here er et overveldende dokumentarprosjekt om flyktninger. Flere av tekstene og bildene er laget av flyktningene selv, autentiske dokumenter om rystende overgrep. Er de bare brikker i Kirshners iscenesettelse av sitt samfunnsengasjement?
Den politiske undertrykkelsen i Sør-Afrika ble formelt avskaffet for femten år siden, men mye har bestått i mikrostrukturene–i familiene og andre mindre sosiale sammenhenger. Det er mot disse normene og maktstrukturene tegneserieantologien Bitterkomix vender seg. Seriene er ikke moraliserende i vanlig forstand. De slutter ofte når konflikten er som mest tilspisset, uten noen egentlig forløsning. Bitterkomix enten elskes eller hates, fordi seriene går direkte til nerven i indoktrineringen som stammer fra tiden med apartheid.
Fransk-canadiske Guy Delisle har fornyet den politiske reiselitteraturen med sine observante tegneserieberetninger fra asiatiske diktaturstater. I den aktuelle Burma Chronicles følger han kona på oppdrag for Leger uten grenser, og utforsker Burma som fersk pappa med barnevogn. Pappaidyllen og de huslige gjøremålene skaper en sterk kontrast til de politiske overgrepene rundt ham.
Immigrantmytologien griper inn i selve kjernen i amerikansk tegneseriehistorie. Tre tegneserieromaner tar for seg innvandring og integrasjon på vidt ulike måter. Australske Ankomsten er en allmenngyldig fabel om hvordan det er å komme til et nytt og ukjent sted. Amerikansk kineser er en selvironisk kritikk av misforstått trang til assimilering. Mest politisk agiterende er Arab in America, som handler om hvor vanskelig det er å holde fast ved identiteten sin i et samfunn som pepres av etniske vrangbilder.
Mens presidentvalget i amerikanske tegneserier markeres med sympatiske biografier om Barack Obama og John McCain, har franske og japanske tegneserier en ganske annen tilnærming. I den franske thrilleren Empire USA avlyses valget etter et terrorangrep, og sittende president fortsetter med utvidede fullmakter. Japanske Den amerikanske konspirasjonen innsetter Barack Obama som president, og skildrer et attentat mot ham under Fotball-VM i Sør-Afrika om to år.
Sveitsiske Cosey har i over tretti år vært tegneserienes fremste agitator for Tibets selvstendighet. Aldri har han vært så direkte politisk som i sitt nye dobbeltalbum Himmelbuddhaen. Med sin flotte grafiske stil åpner Cosey den tibetanske kulturen for oss, og gir oss følelsen av å oppleve den innenfra.
Superheltene er samfunnsordenens voktere. En håndfull maskerte kraftkarer og mirakelkvinner som ofte i det skjulte verner mot trusler og gjenoppretter det globale status quo. Kinoaktuelle Wanted er en av flere nye tegneserier hvor dette konspiratoriske elementet tematiseres og politiseres. Men på veien fra tegneserie til storfilm har skurkene blitt helter og samfunnskonspirasjonen et hevndrama. Her er historien Hollywood kastrerte.
