En tegneserieroman om brødopptøyene for snart førti år siden gir noe å tygge på om dagens økonomiske krise i Tunisia. Autoritetskritikk står sentralt i nye arabiske tegneserier.
Sjansen for å vinne jackpoten i det britiske nasjonallotteriet er mindre enn sjansen for å bli truffet av et lyn eller en asteroide, men oppleves åpenbart stor nok for 70 prosent av britene, som jevnlig kjøper en kupong.
Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz må løse en rekke motsetninger forgjengeren klokelig unngikk, som Frankrike og Tysklands ulike syn på EU, Europas sikkerhet og forholdet til Kina og Russland.
9. mars skal sørkoreanerne velge etterfølgeren til president Moon Jae-in. Hans fem år som landets leder har vært preget av forsøkene på å bedre forholdet til Nord-Korea. Men valgkampen har handlet mest om skyhøye boligpriser og en urovekkende gjeldsvekst.
Europeerne frykter et mulig russisk angrep mot Ukraina, men har likefullt overlatt forhandlingene med Russland til USA, og igjen latt Europa bli et konfliktområde for de to maktene.
Subkulturen shamate ble raskt et nasjonalt fenomen i Kina etter årtusenskiftet, men også latterliggjort og marginalisert. Hvorfor vekket disse ungdommene så mye hat? Filmskaperen Li Yifan, som har laget en dokumentar om dem, gir noen svar.
Lee Jae-myung vil gi alle sørkoreanere en grunninntekt. Selv om han eksperimenterte med en lignende ordning som provinsguvernør, er forslaget overraskende i et samfunn som tradisjonelt har vært negativ til velferdsstaten.
Det har blitt stadig flere «mellomområder» de siste ti årene, i kjølvannet av borgerkrigen i Syria og USAs uttrekning fra Irak. Disse områdene blir brukt instrumentelt av de regionale maktene, men åpner også opp for nye lokale aktører.
Venstrepartier virker ofte fastlåst i sin sjargong og sine symboler. Men å «gjøre noe nytt» er ikke alltid en oppskrift på seier. Det viser spanske Podemos’ vekst og fall.
Med nesten 56 prosent av stemmene vant venstrekandidaten Gabriel Boric presidentvalget i desember mot Pinochet-apologeten José Antonio Kast. 35 år gamle Boric blir Latin-Amerikas yngste president noensinne når han tiltrer 11. mars. Han har nå en enorm oppgave foran seg.
Det liberaldemokratiske partiets seier i parlamentsvalget i oktober ble et nederlag for kvinnekampen, med en enda lavere kvinneandel i parlamentet. MeToo har skapt en feministisk oppvåkning, men den har fortsatt ikke nådd arbeidslivet og de politiske institusjonene.
Når Kinas ledere og næringsliv bestemmer seg for noe, kommer endringene ofte raskt. I 1995 var det knapt noen som drev med vintersport i Kina. Nå har landet nær 800 skisentre, og i februar skal det arrangere vinter-OL.
Den sittende presidenten i republikken Transnistria vant ikke overraskende valget i desember. I denne pro-russiske utbrytertregionen er få opptatt av politikk, særlig de unge, som er lei av å bo i en ikke-anerkjent stat.
Med tre millioner medlemmer var Det italienske kommunistpartiet en gang Vest-Europas største kommunistparti, før det frivillig oppløste seg selv i april 1991 og kastet den italienske venstresiden ut i en ørkenvandring som fortsatt pågår.
I 2014 nektet den franske regjeringen å overlevere to krigsskip til Russland. Men prinsippene viste seg hule, da Frankrike fant en alternativ kjøper i et annet undertrykkende regime: Abdel Fattah al-Sisis Egypt.
Marokko har brukt israelsk programvare til å spionere på algeriske politikere og ledere, mens Algerie har brutt de diplomatiske forbindelsene til nabolandet og trappet opp støtten til separatistene i Vest-Sahara. Nå frykter mange full krig.
Etter det store nederlaget i forbundsdagsvalget må Die Linke velge: Skal partiet henvende seg til de unge i byene eller sine tradisjonelle velgere i øst?
EU finansierer et omfattende skyggesystem for å fange opp migranter før de når Europa. Mange av dem ender opp i brutale militsdrevne fengsler i Libya. Journalisten Ian Urbina har rekonstruert ferden til en av migrantene som mistet livet i et av disse fengslene.
I de omstridte territoriene mellom den irakiske sentralregjeringen og Kurdistans regionalregjering, har sosial og økonomisk nød sammen med harme mot sjiamilitsene gitt Den islamske staten nytt liv.
Vil valgframgangen til Die Grünen og partiets deltakelse i den kommende regjeringen endre Tysklands utenrikspolitikk? Grønne partiers tidligere regjeringsdeltakelse i både Tyskland og Frankrike gir grunn til å tvile.
I 2014 ble Grenoble den første storbyen i Frankrike ledet av en miljøpolitiker. Éric Piolle vekket håp om en ny politisk tilnærming, men i en tid med kutt i statlige tilskudd og sentralisering, har løftene om bedre miljø og mer demokrati vist seg vanskelige å innfri.
Nasjonalisme og frykt for russisk innflytelse har gjort språkspørsmålet så betent i Latvia at 195 000 innbyggere fortsatt står uten stemmerett. Men for latviere flest virker tospråkligheten å være uproblematisk.
En enorm mangel på arbeidskraft har rammet Storbritannia siden i vår. Mens regjeringen hevder problemene bare er noen små hindringer på veien mot en britisk økonomi frigjort av brexit, avdekker de en større svikt.
I september vant sosialdemokratene i SPD det tyske parlamentsvalget etter flere år med nedgang. Velgerne og partiprogrammet har flyttet seg til venstre, mens kanslerkandidaten Olaf Scholz står godt forankret i partiets høyrefløy. Vil dette spennet tåle SPDs regjeringskoalisjon med De Grønne og Fridemokratene?