Klokka seks hver morgen, mens temperaturen ennå er behagelig, møtes et tjuetalls personer i Shivaji-parken i boligstrøket Shankar Nagar i Nagpur, en by med litt over tre millioner innbyggere i delstaten Maharashtra midt i India. Tenåringer, fedre og bestefedre: Alle generasjoner er til stede, men bare menn. Trafikken er fortsatt rolig. Mens den lille gruppen samler seg for å heise det safranfargede flagget, kan man høre fuglene synge i trærne. Flagget tilhører Rashtriya Swayamsevak Sangh («Nasjonalt forbund for frivillige», RSS), en hindunasjonalistisk organisasjon som siden september 1925 har spredt sine tentakler over hele det indiske subkontinentet, med ett mål for øye: å fremme ideen om hinduistisk overlegenhet i et land der 80 prosent av befolkningen er hinduer.

Sangh daksh!, «Giv akt!», kommanderer en instruktør. Deltakerne som står på rekke under flagget, legger høyre hånd inntil hjertet med håndflaten ned og bøyer hodet til de hører Aaram!, «På stedet hvil!». Så kan økten begynne. Den varer en time: en kort oppvarming, løping, tøying, pusting, kampsport, noen yoga-øvelser, ti minutter med undervisning i organisasjonens lære, og til slutt en bønn. Så blir flagget tatt ned, og alle går hver til sitt.

Politisk tilpasningsdyktig

Gruppen i Shankar Nagar er en lokal gren av RSS, en shakha. De finnes i alle bydelene i Nagpur, i likhet med i resten av landet. Hvor mange som finnes, er umulig å finne ut, for organisasjonen er nærmest religiøst opptatt av hemmelighold. Den har ingen offisielle vedtekter. Medlemmene betaler ikke medlemskontingent og får ikke noe medlemskort som viser at de tilhører organisasjonen. RSS antas å ha mellom åtte og ti millioner medlemmer, og ville vært verdens største ikke-statlige organisasjon hvis disse tallene kunne verifiseres. Anslaget er nokså sannsynlig i et land som i 2023 ble verdens mest folkerike med over 1,4 milliarder innbyggere, og hvor flere titalls millioner hvert år deltar på hinduistiske pilegrimsreiser.

Shakhaene utvider seg stadig. Ikke ulikt banyan, Indias nasjonaltre, som skyter ut luftrøtter i alle retninger og utvider seg med nye skudd når de når bakken. Med denne lokale organiseringen kan de sende grupper med fem–seks frivillige fra dør til dør for å rekruttere nye medlemmer, eller hjelpe folk når katastrofer inntreffer. «Medlemmene i RSS er opplært til å hjelpe sine medmennesker», sier Balveer Arora, tidligere rektor ved Jawaharlal Nehru-universitetet i New Delhi. «De ser det som sitt oppdrag å tjene samfunnet, og er de første som ankommer ved togulykker, jordskjelv eller oversvømmelser. Slik bøter de på en stat som ofte svikter.»

I flere tiår har RSS sømløst tilpasset seg skiftende regimer og regjeringer i India, inkludert det britiske kolonistyret, som organisasjonen samarbeidet med. «Det er som om den til punkt og prikke følger amerikanske Dale Carnegies bestselger fra 1930-tallet, How to Win Friends & Influence People», sier Arora. Shakhaene er et mektig redskap for misjonering. De har blitt sammenlignet med cellene til det kinesiske kommunistpartiet, eller til Kongresspartiet da Nehru-Gandhi-dynastiet var i full ekspansjon. Forskjellen er at disse politiske partiene etablerte seg som partier før de samlet massene bak seg. For hindunasjonalistene har det vært motsatt, forteller Arora: «RSS var opprinnelig en sosial og kulturell bevegelse. Den fikk først en politisk gren i 1951, med Bharatiya Jana Sangh (BJS), Den indiske folkebevegelsen, som i 1980 ble erstattet av Bharatiya Janata Party (BJP), Det indiske folkepartiet, som brakte Narendra Modi til makten i 2014.»

Finansieres av pengegaver

For å trenge inn i alle deler av det indiske samfunnet har hindunasjonalistene med årene opprettet førti organisasjoner som i dag utgjør Sangh Parivar, «familien til RSS», et nettverk av veldedighetsorganisasjoner og hjelpeforeninger, foreninger for studenter, bønder og arbeidere, religiøse forsamlinger, kultur- og litteraturklubber, forlag og presseorganer. «RSS fungerer som en sosiokulturell franchise», forklarer Ramesh Mantri, en 67 år gammel bedriftsleder. «Den irrigerer alt: utdanning, helse, industri, finans, sport. I RSS kan en ung arbeider omgås en bedriftsleder. Vi er alle likeverdige, og vi er alle her for å lære om omgjengelighet, slik det forstås i Bhagavad Gita.» Bhagavad Gita, «Herrens sang», utgjør kjernen i det episke diktet Mahabharata, skrevet mellom 500- og 200-tallet fvt., som la fundamentet for hinduismen.

Mantri har et tilaka i panna, et lodd-rett rødt merke som for noen hinduer er et tegn på religiøs hengivenhet. I RSS er han bare en swayamsevak, en frivillig. Foreldrene hans var med i organisasjonen, og det er hans to barn nå også blitt. «Jeg ville garantert vært en annen mann hvis jeg ikke hadde vært med i RSS.»

Mellom slutten av juni og begynnelsen av juli blir medlemmene bedt om å hedre hinduismens guruer med et pengebidrag til deres shakha. «Vi legger kontanter i en konvolutt og plasserer den under det safranrøde flagget. Alle gir etter evne, fra hundre rupier [tolv kroner] til én lakh [hundre tusen rupier]», forteller Mantri. Pengegavene er organisasjonens eneste offisielle inntekt. Den blir brukt til å finansiere arbeidet til pracharak-ene, predikantene, de seks tusen faste medlemmene som har avlagt løfte om sølibat og jobber fulltid for RSS. Statsminister Modi har bakgrunn fra RSS, som han ble med i som åtteåring. Han var pracharak fra 1971 til 1987, etter å ha vært vanlig swayamsevak i 13 år.

Stor makt i skolevesenet

Pracharakene må ha en streng og nøysom livsførsel. De spiser ofte hos vertsfamilier og tilbringer mesteparten av tiden med å reise landet rundt for å sørge for at organisasjonen fungerer som den skal. Medlemmenes pengebidrag dekker reiseutgiftene. I gatene i Nagpur, byen der RSS ble stiftet og lederne holder til, trekker folk på smilebåndet av påstanden om nøysomhet: Her lander og letter det titt og ofte private fly og helikoptre på flyplassen, noe som gir næring til ryktet om at de frakter kofferter med sjenerøse gaver fra landets rikeste.

Nagpur er i India kjent for sin appelsinproduksjon. Byen ligger sentralt plassert midt i landet og nesten like langt fra hver av de fire største byene, New Delhi, Mumbai, Chennai og Kolkata. Her lagrer sentralbanken sine gullreserver, og her møtes subkontinentets hovedveier og jernbanelinjer. Nagpur er også fødestedet til grunnleggeren av RSS, legen og brahminen Keshav Baliram Hedgewar (1889–1940), som i september 1925 startet en treningsleir her for ungdommer med inspirasjon fra Mussolinis fascistiske kampforbund. RSS var fra starten tenkt som en hindu-milits, og de unge guttene i organisasjonen får fortsatt opplæring i lathi, bambusstokken som i dag brukes av det indiske politiet. De går også fortsatt i uniform: hvit skjorte, svart båtlue og mørkebrune bukser (kakifargede kortbukser fram til 2016).

RSS leder også det største nettverket av skoler i India. I et land der halvparten av befolkningen er under 25 år, er utdanning hjørnesteinen for organisasjonens nasjonalistiske indoktrinering. Utdanningsavdelingen til RSS, Vidya Bharati («Indisk kunnskap»), driver 30 000 skoler, ifølge K.A. Badarinath, en rådgiver i informasjonsdepartementet med ansvar for å passe på utenlandske journalister som besøker India. Antallet skal ha mer enn doblet seg de siste ti årene, og gjort at rundt sju millioner barn har blitt tatt ut av den offentlige skolen. «RSS har stor makt i grunnskolen og videregående opplæring, gjennom skolene sine, men også innad i det nasjonale skolevesenet», forteller Arora. «De får stadig flere lærer- og rektorstillinger, og påvirker læreplanene.»

Resultatet er at indiske skoleelever ikke lenger får høre om mogulriket som styrte store deler av subkontinentet i flere århundrer. I stedet blir de fortalt at India oppfant både luftfart, plastisk kirurgi og internett for fem tusen år siden. De får ikke vite noe om det uavhengige Indias første leder, Jawaharlal Nehru, som er uglesett som sekulær sosialist og systematisk blir utelatt fra historietimene. Det samme gjelder høyere utdanning, der et RSS-medlem nå leder kontrollorganet for offentlige universiteter, University Grants Commission (UGC). «Etter at BJP kom til makten, har de tatt full kontroll over Jawaharlal Nehru-universitetet, en historisk bastion for liberal tenkning», forteller Arora.

Ingen vanlig religion

Infiltreringen av statsapparatet fikk en ny dimensjon i juli i fjor. BJP fikk så vidt nok stemmer til å lede India i fem nye år – etter et valg hvor partiet mistet sitt absolutte flertall i Lok Sabha, parlamentets underhus – men åpnet dørene til statsadministrasjonen på vidt gap for RSS-medlemmer. Modis personfokuserte maktutøvelse og narsissisme bryter samtidig med organisasjonens uttalte verdier og tradisjoner. Under valgkampen kritiserte organisasjonens øverste leder siden 2009, Mohan Bhagwat, BJP for å være «arrogant».¹Deeptiman Tiwary, «Mohan Bhagwat: ‘True sevak is never arrogant … in polls, decorum was not kept’», The Indian Express, New Delhi, 11. juni 2024. RSS mobiliserte heller ikke sine medlemmer like massivt som i tidligere valg.

Etter å ha blitt svekket av det dårlige valget nølte ikke Modi: Noen uker etter valget opphevet han ved dekret forbudet mot at offentlig ansatte kunne delta i RSS-aktiviteter. Helt siden kolonitiden hadde alle kandidater til en stilling i det offentlige, og særlig politibetjenter og dommere, måttet forhåndsgodkjennes. RSS-medlemmer ble automatisk ekskludert fordi organisasjonen har vært forbudt tre ganger: I 1948, etter at Mahatma Gandhi ble drept av et RSS-medlem, i 1975, under unntakstilstanden innført av statsminister Indira Gandhi, og i 1992, etter at rasende hinduer ødela en moské i Ayodhya.

RSS-lederne har helt siden starten referert til den høyreekstreme ideologen Vinayak Damodar Savarkar (1883–1966), kjent for sine teorier om hinduistisk overlegenhet. Med pamfletten Essentials of Hindutva (1923) spredte Savarkar ideen om hindutva, «hinduiskhet». For Savakar var den indiske nasjonen identisk med hinduismen, som ikke var en vanlig religion, men et økosystem: en sivilisatorisk «livskunst».

«Dette synet står i motsetning til Indias grunnlov og den føderale organiseringen som følger av den, med en territorial inndeling basert på språklige og dermed implisitt etniske kriterier», sier forskeren Eswaran Sridharan, akademisk direktør ved University of Pennsylvania Institute for the Advanced Study of India (UPIASI) i New Delhi. Savarkar var leder for det hindunasjonalistiske partiet Hindu Mahasabha, som ble stiftet i 1915 i opposisjon til de to dominerende partiene på den tiden, Muslim League og Kongresspartiet, som sammen ledet India til uavhengighet.

«Muslimproblemet»

Under et besøk i Marseille 12. februar i år, for å inspisere byggingen av den eksperimentelle kjernefusjonsreaktoren ITER som India ønsker å skaffe seg, hyllet Modi offentlig «tapperheten» til inspiratoren bak RSS. Han fortalte også om Savarkars «modige flukt»: Etter å ha blitt arrestert i London og satt på et skip til India klarte han å rømme og svømte inn i havna til Marseille i 1909.²«Modi Mentioned Savarkar’s ‘Courageous Escape’ In Marseille. Was It That?», The Wire, 13. februar 2025. Denne anekdoten kaller Arun Shourie, minister i Indias første BJP-regjering ved århundreskiftet, «rent oppspinn» i boka The New Icon: Savarkar And The Facts (2025), der han tar et oppgjør med mytene rundt grunnleggeren av Hindu Mahasabha.

Allerede i november 2022 benyttet Modi-regjeringen forberedelsene til G20-toppmøtet i India året etter til å ta med utenlandske diplomater til Andamanøyene for å besøke kolonifengselet der Savarkar satt fra 1911 til 1921. Ingen diplomater fant det passende den gang å minne om Savarkars holdning til det påståtte «muslimproblemet», som han mente hinduene burde «løse» på lignende vis som nazistene løste «jødeproblemet».

Etter at Hedgewar døde i 1940, tok Madhav Sadashivrao Golwalkar (1906–1973) over ledelsen i RSS. Han lanserte begrepet om «Hindu Rashtra», «Hindu-nasjonen», og ville forvandle India fra en sekulær til en etnonasjonalistisk stat. Med sitt lange hår og skjegg fikk Golwalkar status som en slags halvgud blant medlemmene. Han gjorde seg også bemerket med sine hyllester av Hitler.

Golwalkar skrev to kultverk som bidro til å fremme RSS: We or Our Nationhood Defined (1939) og Bunch of Thoughts (1966). Begge bøkene, som alle medlemmene må lese, er rettet mot hans tre hatobjekter: muslimene, de kristne og kommunistene. «Ikke-hinduer må enten konvertere til hindu-religionen, eller så kan de bli værende i landet, men da fullstendig underordnet hindu-nasjonen, uten å gjøre krav på noe som helst, uten å fortjene noen privilegier, og langt mindre noen særbehandling – ikke engang borgerrettigheter», står det i We or Our Nationhood Defined.

Eksperter på dobbelttale

I de anonyme byggene som huser hovedkvarteret til RSS i Nagpur nær den gigantiske, støvete idrettsplassen Reshimbagh, serveres en annen fortelling. På omvisningen som ender ved en gigantisk statue av Hedgewar, får jeg høre at organisasjonen er «inkluderende» og ønsker alle med gode intensjoner velkommen «med åpne armer», «også muslimer og kristne». Jeg ser ingen kvinner her, men blir fortalt at det finnes en «parallell» kvinnegren med hovedkvarter en kilometer unna, i bydelen Dhantoli. Men Rashtra Sevika Samiti («Nasjonal komité for frivillige kvinner», startet i 1936) er bare en parentes sammenlignet med storebroren. Ifølge nettstedet rssfacts.org har søsterorganisasjonen, som fremmer tradisjonelle familieverdier med undervisning i vediske tekster og kampsport, bare fem tusen shakhaer.

«RSS-medlemmene er eksperter på dobbeltale», sier journalisten Nilanjan Mukhopadhyay, forfatter av The RSS: Icons of the Indian Right (2019). «De sverger på at de ikke har noe imot muslimer, mens innenriksminister Amit Shah, som i likhet med Modi har bakgrunn fra RSS, kaller dem for ‘termitter’ som India må kvitte seg med. De insisterer på at regjeringen deler ut hjelp til de fattigste uten noen form for diskriminering, men snakker aldri om menneskerettighetene som regimet til stadighet tråkker på, stikk i strid med grunnlovens artikkel 14, som sier at alle borgere er like for loven.» RSS-leder Bhagwat erklærer gjerne offentlig at LHBTQ+ «har rett til å leve som alle andre», samtidig som lederne i organisasjonen hans kaller homofili en «sykdom».³Rupam Jain og Arpan Chaturvedi, «Leader of influential Hindu group backs LGBT rights in India», Reuters, 11. januar 2023; «Doctors think homosexuality is a disorder; ’cure’ them instead of legalising same-sex marriage: RSS body survey», Mint, 6. mai 2023.

For ideologene i RSS er alt såre enkelt, forklarer Jyotirmaya Sharma, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Hyderabad, i boka Hindutva. Exploring the idea of Hindu nationalism (2003): Hinduer er en arisk rase og bor i et land som bare tilhører dem som anser India som sitt hjemland (pitribhumi) og sitt hellige land (punyabhumi), noe som er tilfellet for hinduer, jainister, sikher og buddhister, men ikke for muslimer, kristne, zoroastriere og jøder. Dermed er de sistnevnte trosretningene fremmedelementer i India.

«1200 år med slaveri»

«Vinayak Damodar Savarkar var den første som ga hinduene selvtilliten tilbake, som minnet dem om at hinduismen ikke var hedenskap, i motsetning til hva folk fra Vesten hevdet», forklarer Vilas Kale, en smykkehandler i Nagpur. «Dette tok tid. Selv etter uavhengigheten i 1947 skammet hinduene seg fortsatt over religionen sin. RSS har gjort det mulig å overvinne denne følelsen. Etter at Modi kom til makten i 2014, har han fullført dette arbeidet med å gi oss stoltheten tilbake.»

74-årige Kale bor i en overdådig villa omringet av en velstelt tropisk hage. Hver morgen deltar han på flaggheisingen til shakhaen sin. Han ble oppfordret til å melde seg inn i RSS som liten av faren og onklene sine. «Det mest interessante jeg har lært der, er det kulturelle. Hovedmålet for organisasjonen er å bevare arven til sivilisasjonen vår, verdiene samfunnet vårt ble grunnlagt på. Det handler ikke om å si at hindu-gudene er overlegne de andre, men om å spørre hvorfor India i århundrer har vært utsatt for aggresjon utenfra, utsatt for andre kulturer og religioner, og å forstå hva som har vært det svake leddet.»

Han sikter her til det muslimske nærværet på subkontinentet siden 700-tallet, som kulminerte med mogulriket, som i sin tur ble avløst av det britiske kolonistyret. «1200 år med slaveri», som Modi liker å si, mens historikere har vist en gjensidig assimilering mellom hinduer og muslimer fra middelalderen til tidlig moderne tid.

Kale sier ingenting om økningen i vold mot muslimer de siste ti årene i BJP-styrte delstater som Uttar Pradesh, Madhya Pradesh og Uttarakhand. «Hinduisme og fanatisme er rake motsetninger», forsikrer han. «Hinduene er av natur fredelige og tolerante. Om noen enkeltpersoner angriper andre religioner, er de unntak.» Som bevis sier han at India er et av svært få land i verden som aldri har startet en krig. Alt RSS har gjort, ifølge ham, er å «forene» hinduene, som altfor lenge har vært «splittet». Med det setter han fingeren på det som har gjort bevegelsen så populær i både den framvoksende middelklassen og de forsømte massene.

Indre og ytre fiender

Foran jublende folkemengder har Modi gjentatte ganger sverget at det 21. århundret vil bli «Indias århundre». Det han implisitt forteller til sine medborgere, er at han er i ferd med å lege det forfatteren V.S. Naipaul, som fikk Nobelprisen i 2001, kalte «den sårede sivilisasjon».⁴V.S. Naipaul, India: A Wounded Civilization, Knopf, New York, 1977. Han sier at han vil vaske bort ydmykelsen påført av inntrengere og igjen gi folket sitt den plassen de «fortjener».

«Etter tolv århundrer med fremmed okkupasjon føler hinduene fortsatt at de ikke har kontroll over sin egen suverenitet. Tanken på slaveriet vekker vonde følelser og forsterker mindreverdighetskomplekset som hinduene har kjent på helt fram til nylig, både overfor muslimene, som ble oppfattet som mer mandige, og overfor de vestlige, som så på hinduer som underlegne», sier statsviteren Swapan Dasgupta, som har bånd til hindunasjonalismen og har sittet i Rajya Sabha, parlamentets overhus.

Hindunasjonalistenes store visjon forutsetter at man må ignorere kastesystemet, som har strukturert og splittet det indiske samfunnet i minst tre årtusener. Dette hierarkiske systemet tildeler hver enkelt en plass i samfunnet. Man fødes inn i en kaste, man gifter seg innenfor den, og man respekterer kastesystemets regler. «Splittelsene innad i hinduismen blir sett som en indre fare man må stå sammen mot. Det er derfor hindunasjonalistene er så opptatt av å utpeke en felles fiende, muslimen», sier Hartosh Singh Bal, politisk redaktør i månedsavisen The Caravan, en av de siste uavhengige avisene i India.

For høykastene, som mener at de har rett på makten, utgjorde den gradvise politiseringen av lavkastene – som begynte å fordømme systemet de led under etter Indias uavhengighet – en trussel. RSS leverte et opportunt svar på denne trusselen. På 1990-tallet ble kvoteringsordningene for jobber i det offentlige eller hæren og seter i politiske institusjoner utvidet til lavkastene, som dermed ikke lenger var dømt til bare å utføre tungt kroppsarbeid. Enkelte studenter fra høykastene satte fyr på seg selv i protest mot de tapte jobbmulighetene som disse endringene betød for dem – og mer generelt mot det de så som et angrep på den rådende samfunnsordenen.

RSS gikk imot denne positive diskrimineringen, omfavnet høykastenes kamp og brukte mye energi på å vende hinduer bort fra kritikk av kastesystemet. I valgene har BJP forsøkt å drukne lavkastenes vrede i et annet sinne, mot muslimene. Partiet er også imot enhver form for folketelling av kaster (den siste er fra 1931), av frykt for at lavkastene og sosiale kategorier som er så undertrykte at de ikke engang er med i klassifiseringen, skal oppdage at de utgjør mer enn 90 prosent av befolkningen.

Propagandatroll

Dette er grunnen til at RSS har lagt ned så mye arbeid i den religiøse striden i Ayodhya. Den lille byen Ayodhya på Ganges-sletten, som paradoksalt nok kalles for «hinduenes Mekka», var tidligere berømt for moskeen som Babur, den første mogulkeiseren, fikk bygget på 1500-tallet. RSS lovet fra første stund å rive moskeen og bygge et tempel til Rama på stedet, med den begrunnelse at Baburs moské lå der hvor den hinduistiske guden skal ha blitt født.

I 1992 ble moskeen revet med hakker og hammere av fanatikere tilknyttet Vishva Hindu Parishad («Verdens hinduråd», VHP), den religiøse og veldedige grenen av Sangh Parivar. Det utløste dødelige religiøse opptøyer over hele India. Etter langvarige juridiske prosesser innviet Modi i fjor et tempel til ære for Rama på stedet.

«I løpet av forrige århundre klarte RSS å etablere et politisk system der alle partier endte opp med å sverge troskap til RSS, av frykt for å bli sett på som hindu-fiendtlige», sier Singh Bal. «Et tegn på at RSS har forandret landet, er at ingen partier lenger er imot tempelet i Ayodhya, på samme måte som ingen partier foreslår å gjeninnføre artikkel 370, som ga et visst selvstyre til Kashmir, Indias eneste delstat med muslimsk flertall.» Artikkelen ble fjernet av Modi-regjeringen i 2019.

RSS har òg endret seg. «Organisasjonen ble startet for å samle folk som ikke hadde noe annet å gjøre på den tiden, rundt et flagg. Foreldre var glade for en forening som kunne tilby barna deres aktiviteter. I dag, med smarttelefonene, trenger ikke folk lenger å finne på noe å gjøre. Det er en stor utfordring for RSS», erkjenner Dasgupta. Organisasjonen har samtidig vært raskt ute med å ta i bruk nye kommunikasjons- og informasjonsmidler. RSS har en hær av «troll», anslått til ti tusen personer, som sprer propaganda og trakasserer på sosiale medier på alle språkene på subkontinentet.

I februar flyttet ledelsen inn i et nytt hovedkontor i New Delhi, et tegn på at de har fått smaken på makt. Det splitter nye bygget på tolv etasjer ligger i bydelen Jhandewalan, ti minutters kjøring fra Connaught Place, midtpunktet i den indiske hovedstaden. I et historisk vendepunkt for bevegelsen har Nagpur nå blitt degradert. RSS ekspanderer også i utlandet, for å lokke indere i 25 land, særlig i USA og Storbritannia, over til sin sak. Neste år vil de åpne det første tradisjonelle hindu-tempelet som har blitt bygget i Europa, i Paris-forstaden Bussy-Saint-Georges.

Oversatt av redaksjonen

Guillaume Delacroix er journalist, i India for Le Monde diplomatique.

• 1
  Deeptiman Tiwary, «Mohan Bhagwat: ‘True sevak is never arrogant … in polls, decorum was not kept’», The Indian Express, New Delhi, 11. juni 2024.
• 2
  «Modi Mentioned Savarkar’s ‘Courageous Escape’ In Marseille. Was It That?», The Wire, 13. februar 2025.
• 3
  Rupam Jain og Arpan Chaturvedi, «Leader of influential Hindu group backs LGBT rights in India», Reuters, 11. januar 2023; «Doctors think homosexuality is a disorder; ’cure’ them instead of legalising same-sex marriage: RSS body survey», Mint, 6. mai 2023.
• 4
  V.S. Naipaul, India: A Wounded Civilization, Knopf, New York, 1977.