Den russiske invasjonen er et angrep på livsgrunnlaget for både mennesker og ikke-mennesker, mener den ukrainske forfatteren Darya Tsymbalyuk. Hun ser krigen i Ukraina som en frontlinje i miljøbevegelsens kamp for en beboelig verden.
Gagaus er et pro-russisk unntak i et vestvendt Moldova. Mens Russland ser den selvstyrte provinsen som en strategisk forpost, interesserer også andre makter seg for det historiske veikrysset.
Psykiske lidelser har blitt et samfunnsproblem i Ukraina etter den russiske invasjonen. Ny krigsteknologi påfører soldatene et ekstremt mentalt press, mens helsevesenet sliter med budsjettkutt og mangelfull utdanning.
Både Det hvite hus og Kreml krever snarlig valg i Ukraina, i håp om en mer kompromissvillig president enn Volodymyr Zelenskyj. Men lite tilsier at en eventuell etterfølger vil være mer forsonlig. Det er heller ikke enkelt å gjennomføre valg i et land i krig.
Trump synes ikke bare å ha gitt Putin en vei ut av hengemyra i Ukraina, men også en strategisk seier. Den geopolitiske epoken som begynte i 1949, går nå mot slutten.
En ny presedens er blitt satt for annullering av valgresultat man ikke liker.
Moldova er i fed med å frigjøre seg fra avhengigheten av russisk gass, men til en høy pris for innbyggerne.
Krigen i nabolandet Ukraina preget valgene i Georgia og Moldova i oktober. Likevel ble det ingen knusende valgseire for partiene som er mest fiendtlig innstilt til Russland.
Den skjulte historien om diplomatiet som ikke nådde fram, og hva det kan bety for framtidige forhandlinger.
I juli i fjor trakk Russland seg fra avtalen om ukrainsk korneksport via Svartehavet. Nå er eksporten av korn fra Ukraina nesten tilbake på samme nivå som før krigen. Hva har skjedd?
Hvorfor forlot ukrainerne til slutt forhandlingsbordet, selv om de hadde fortsatt diskusjonene til tross for massakren i Butsja, og fred var innen rekkevidde?
Russisk framrykning, uteblivende amerikansk hjelp og muligheten for at Trump havner i Det hvite hus har fått de europeiske lederne til å høyne innsatsen både materielt og retorisk, uten å trekke lærdom av historien.
Mens kampene raser i øst, er den ungarsktalende minoriteten i det vestlige Ukraina på vikende front. Regionen har i århundrer hatt en sammensatt befolkning, men nå er det kulturelle mangfoldet i ferd med å forsvinne.
Russlands krig mot Ukraina startet som en «imperialistisk» intervensjon, men har endret karakter etter hvert som konflikten har blitt mer fastlåst. Den ligner nå mer på krigene mellom nye nasjonalstater som ofte oppstår etter at større administrative enheter har gått i oppløsning.
Mens dødstallene i Ukraina stiger uten at noen av sidene får overtak, sliter myndighetene med rekrutteringen til fronten. Regjeringen har gått hardt ut mot korrupsjon, men kutter samtidig i velferd og fagbevegelsen.
Glen Johnson om Moldovas vanskelige valg
Moldovas ledere beskylder Kreml for å forsøke å destabilisere landet. De har derfor trappet opp samarbeidet med NATO-blokken, med fare for økt spenning med utbryterrepublikken Transnistria, der Russland har militærstyrker.
Vesten leverer stadig mer avanserte angrepsvåpen til Ukraina. Det kan bidra til å utvide konflikten og gjøre den enda mer destruktiv.
Krigen i Ukraina er en høyintensitetskrig som involverer betydelig personell og utstyr, men også en ny type krig med nye våpen og nye slagmarker. Med mindre en av partene går tom for ammunisjon, våpen eller soldater, virker en militær seier lite sannsynlig.
I FN har de afrikanske landene nølt med å følge de vestlige landenes henstillinger om å stemme for resolusjonene mot den russiske invasjonen. Russlands comeback på kontinentet forklarer ikke alene denne nølingen.
Mens Russland har begynt å bombe ukrainske byer langt fra fronten, fortsetter USA å levere stadig mer avanserte våpen til Ukraina. Men det kan nå virke som USA har begynt å lete etter bremsepedalen.
Den internasjonale domstolen skal vurdere om voldtektene begått av russiske soldater i Ukraina utgjør forbrytelser mot menneskeheten. I mellomtiden finnes det mange hindre for rettferdighet for ofrene.
