Europas ukrainske dilemma
Europa ser sin støtte til Ukraina som et tegn på samhold og styrke. Men ved å forlenge en krig som ikke kan kjempes uten USA, har de europeiske landene bundet seg til Washington.
Europa ser sin støtte til Ukraina som et tegn på samhold og styrke. Men ved å forlenge en krig som ikke kan kjempes uten USA, har de europeiske landene bundet seg til Washington.
Kontroll over det nordvestlige Donetsk er et ufravikelig krav for både Russland og Ukraina. Ingen av partene virker rede til å betale den politiske prisen et kompromiss bærer med seg. Så lenge denne gordiske knuten ikke blir løst, vil krigen fortsette.
Siden uavhengigheten har Ukrainas oligarker formet landets politikk og økonomi, ofte med hjelp fra staten. Volodymyr Zelenskyj lovet å rydde opp i systemet, men det har vist seg lettere sagt enn gjort.
Den russiske invasjonen er et angrep på livsgrunnlaget for både mennesker og ikke-mennesker, mener den ukrainske forfatteren Darya Tsymbalyuk. Hun ser krigen i Ukraina som en frontlinje i miljøbevegelsens kamp for en beboelig verden.
Gagaus er et pro-russisk unntak i et vestvendt Moldova. Mens Russland ser den selvstyrte provinsen som en strategisk forpost, interesserer også andre makter seg for det historiske veikrysset.
Psykiske lidelser har blitt et samfunnsproblem i Ukraina etter den russiske invasjonen. Ny krigsteknologi påfører soldatene et ekstremt mentalt press, mens helsevesenet sliter med budsjettkutt og mangelfull utdanning.
Både Det hvite hus og Kreml krever snarlig valg i Ukraina, i håp om en mer kompromissvillig president enn Volodymyr Zelenskyj. Men lite tilsier at en eventuell etterfølger vil være mer forsonlig. Det er heller ikke enkelt å gjennomføre valg i et land i krig.
Trump synes ikke bare å ha gitt Putin en vei ut av hengemyra i Ukraina, men også en strategisk seier. Den geopolitiske epoken som begynte i 1949, går nå mot slutten.
En ny presedens er blitt satt for annullering av valgresultat man ikke liker.
Moldova er i fed med å frigjøre seg fra avhengigheten av russisk gass, men til en høy pris for innbyggerne.
Krigen i nabolandet Ukraina preget valgene i Georgia og Moldova i oktober. Likevel ble det ingen knusende valgseire for partiene som er mest fiendtlig innstilt til Russland.
Den skjulte historien om diplomatiet som ikke nådde fram, og hva det kan bety for framtidige forhandlinger.
I juli i fjor trakk Russland seg fra avtalen om ukrainsk korneksport via Svartehavet. Nå er eksporten av korn fra Ukraina nesten tilbake på samme nivå som før krigen. Hva har skjedd?
Hvorfor forlot ukrainerne til slutt forhandlingsbordet, selv om de hadde fortsatt diskusjonene til tross for massakren i Butsja, og fred var innen rekkevidde?
Russisk framrykning, uteblivende amerikansk hjelp og muligheten for at Trump havner i Det hvite hus har fått de europeiske lederne til å høyne innsatsen både materielt og retorisk, uten å trekke lærdom av historien.
Mens kampene raser i øst, er den ungarsktalende minoriteten i det vestlige Ukraina på vikende front. Regionen har i århundrer hatt en sammensatt befolkning, men nå er det kulturelle mangfoldet i ferd med å forsvinne.
Russlands krig mot Ukraina startet som en «imperialistisk» intervensjon, men har endret karakter etter hvert som konflikten har blitt mer fastlåst. Den ligner nå mer på krigene mellom nye nasjonalstater som ofte oppstår etter at større administrative enheter har gått i oppløsning.
Mens dødstallene i Ukraina stiger uten at noen av sidene får overtak, sliter myndighetene med rekrutteringen til fronten. Regjeringen har gått hardt ut mot korrupsjon, men kutter samtidig i velferd og fagbevegelsen.
Moldovas ledere beskylder Kreml for å forsøke å destabilisere landet. De har derfor trappet opp samarbeidet med NATO-blokken, med fare for økt spenning med utbryterrepublikken Transnistria, der Russland har militærstyrker.
Vesten leverer stadig mer avanserte angrepsvåpen til Ukraina. Det kan bidra til å utvide konflikten og gjøre den enda mer destruktiv.