
Hva Israel vil i Midtøsten
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Mens den ene siden frykter en gjenoppblomstring av voldelig jødehat, frykter den andre en gjentakelse av nakba i 1948. Å anerkjenne frykten på begge sider er en forutsetning for fred, men i dag er det utvilsomt palestinerne som har mest å frykte.
En gang drømte deler av sionist-bevegelsen om en bi-nasjonal stat med like rettigheter for jødene og araberne i Palestina.
Etter andre verdenskrig ble verden enig om regler for å beskytte sivile i krigstid. Hvorfor får Israel begå brudd på den internasjonale humanitærretten, som vi knapt har sett maken til i nyere tid?
Israels voldsomme og vilkårlige represalier som svar på massakrene Hamas begikk inne på israelsk territorium, har lagt Gaza i ruiner. Tusenvis av sivile er drept og skadet. Nå risikerer palestinerne å bli fordrevet for godt fra enklaven.
Benjamin Netanyahu har ikke påtatt seg noe ansvar for svikten som angrepet fra Hamas avdekket. Han har også blitt kritisert for å vise lite medfølelse med ofrenes familier. Nå avhenger hans politiske framtid av krigen.
Med sitt overraskelsesangrep har Hamas framprovosert en destruktiv reaksjon mot befolkningen og infrastrukturen på Gaza. Selv om islamistpartiet nå hevder å være fanebærer for den palestinske motstanden, truer massakrene de begikk mot sivile, partiets politiske framtid.
Palestina-spørsmålet så ut til å være fortrengt for godt etter at Israel undertegnet normaliseringsavtaler med flere arabiske stater. Men angrepet til Hamas har brakt det fram igjen og viser at det ikke vil bli varig fred og sikkerhet før det blir gjort noe med virkeligheten på bakken.
I flere måneder har det amerikanske diplomatiet presset på for en tilnærming mellom Saudi-Arabia og Israel. Nå truer krigen med å velte planene. Uansett hva utfallet blir, har USAs anstrengelser styrket kronprins Mohammed bin Salmans status.
Hvem blir ikke opprørt over attentatene til Hamas? Eller det israelske bomberegnet over Gazastripen? Det første kalles terror, det andre ikke. I historiens løp har bruken av begrepet variert stort.
Hva vil Muqtada al-Sadr? Den religiøse og politiske lederen overrasker stadig med sine uventede initiativ.
Protestene mot statsminister Benjamin Netanyahus rettsreform fortsetter med uforminsket styrke. Demonstrantene vil forsvare det israelske demokratiet mot ytre høyres autoritære ambisjoner, men Palestina-spørsmålet splitter protestbevegelsen.
Hashd al-Shaabi ble opprinnelig opprettet for å kjempe mot Den islamske stat (IS), men har nå fått en dominerende innflytelse over politikken i Irak.
I Los Angeles finnes det et stort iransk eksilsamfunn. Selv om mange iranere har lykkes i USA, drømmer de fortsatt om å vende tilbake til et Iran uten prestestyre. Men de er splittet i synet på landets fortid og framtid.
Captagon blir stadig mer utbredt i Golf-monarkiene. Mye av det amfetamin-lignende stoffet blir produsert i Syria og smuglet til Saudi-Arabia. Nå kan normaliseringen mellom Syria og de arabiske landene sette en stopper for smuglingen.
I 2014 ble Jemen delt i to etter et væpnet opprør fra houthi-opposisjonelle. Ett år senere grep en militærkoalisjon ledet av Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater inn, før landet i 2019 ble delt i tre av et uavhengighetsopprør i sør. I denne kaotiske situasjonen forsøker titusener av fordrevne å overleve.
Etter at general Abdel Fattah al-Sisi kom til makten i 2013, har Egypt gått i en mer autoritær retning. Regimet virker besatt av å kontrollere det offentlige rom, samtidig som fattige og rike blir stadig mer segregerte.