
Hva Israel vil i Midtøsten
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Annalena Baerbock lovet en feministisk utenrikspolitikk da hun ble utnevnt til Tysklands utenriksminister. Med krigen mot Gaza fikk hun en mulighet til å sette den ut i praksis.
På kort tid har Israel drept de fremste lederne i Hamas og Hizbollah. Vil Netanyahu nå sette i gang en stor operasjon for å tvinge USA til å involvere seg direkte i konflikten?
Etter å ha drept Hizbollahs leder forsøker Israel nå å oppildne til konflikt mellom trossamfunnene i Libanon, med fare for å utløse en ny borgerkrig.
Med appropriasjon av alt fra tradisjonelle matretter og broderier til arkeologi og miljø har sionismen og senere den israelske staten forsøkt å undergrave palestinsk kultur for å hevde sin eksklusive rett til landet.
Helt siden staten Israel ble proklamert, har skogplanting vært et middel for å utviske territoriets palestinske historie. Det har ikke bare rammet palestinerne, men også den lokale flora og fauna.
Krigen mot Gaza har ikke ført til store demonstrasjoner fra de israelske araberne. Undertrykking, diskriminering og frykt, men også selvvalgt isolasjon, har fått mange av araberne til å distansere seg fra politikken og storsamfunnet.
Angrepet 7. oktober knuste myten om det israelske militærets overmakt. I sjokket har store deler av befolkningen gitt etter for hevnlyst, mens andre frykter at staten Israel vil forsvinne i dragsuget.
Situasjonen i Midtøsten er på bristepunktet, men USA virker ikke villig til å presse Benjamin Netanyahu til å skifte kurs.
Israel bombet ifølge FN minst 21 skoler i Gaza mellom 4. juli og 10. august. Enkelte eksperter snakker nå om et skolasticid, en bevisst utslettelse av det palestinske utdanningssystemet.
Med økende fare for full krig med Israel, har Hizbollah så langt vært tilbakeholdne i et Libanon som er delt i synet på det sjiamuslimske partiets «støttefront» for palestinerne i Gaza.
Mens israelske ledere stadig gjentar målet om å utslette Hamas, er de svært tilbakeholdne om hva som skal skje med enklaven når krigen er over.
Sovjetunionen støttet både Israel og Palestina, og Russland har bevart sine forbindelser til alle partene i konflikten. Men krigen i Ukraina og USAs monopolisering av fredsprosessen gjør en meklerrolle for Russland usannsynlig.
Gjennom rolleblanding, oppkjøp og føringer fra mektige eiere har Israel sikret seg innflytelse over franske medier, med en skjev dekning av krigen mot Gaza som resultat.
Mens Israels krig mot Gaza fortsetter og den humanitære situasjonen blir stadig verre, har en skjebnesvanger konflikt mellom Israel og Iran blitt midlertidig avverget. Men krigshissingen vil trolig blusse opp igjen mellom erkefiendene.
Helt siden sin spede begynnelse har sionismen hentet motiver fra religionen for å gi prosjektet legitimitet.
Krigen mot Gaza har vært preget av religiøs retorikk fra Israels regjering. Denne sammenblandingen av politikk og religion fra ellers sekulære ledere er langt fra ny.
Rezső Kasztner reddet flere jøder fra holocaust enn Oskar Schindler, men ble stemplet som kollaboratør i et politisk spill fra Israels høyreside.
De arabiske landene har høylytt fordømt Israels angrep på Gaza, men gjort lite. Med Saudi-Arabia og Emiratene i førersetet ofres Gaza for andre interesser og ambisjoner.
USAs støtte til Israels krig mot Gaza har fått houthiene til å trappe opp angrepene mot konteiner- og tankskip. Samtidig sliter USA med å få en internasjonal koalisjon på beina for å beskytte skipsfarten.
Hamas-angrepet 7. oktober er en konsekvens av at de israelske lederne har nektet å søke en politisk løsning på Palestina-spørsmålet. Krigen i Gaza vil bare gjøre vondt verre.