Kontinentet med de radikale bevegelsene

I Argentina finnes arbeidsløsebevegelsen piqueteros, massedemonstrasjoner som har tvunget fire presidenter til å gå av, en stafett av arbeidsstedokkupasjoner og asambleas – nabolagsråd. I Brasil runder fagforeningspresidenten Lula sitt første halve år ved makten, de jordløses bevegelse (MST) fortsetter å okkupere jord, og i millionbyen Porto Alegre deltar befolkningen aktivt i byens budsjettarbeid.

I Chile kjemper studenter med statsmakten om universitetsområdene. I Mexico okkuperte studenter universitetet i Mexico City i over ett år, mens zapatistene fortsetter å spre sitt radikale budskap fra sør i landet. I Colombia er kampene så tilspisset at fascistiske paramilitære styrker henretter menneskerettsaktivister og fagforeningstillitsvalgte. Oljearbeiderne i CUT kjemper likevel – med dødsforakt i blikket. Heller ikke de to store geriljagruppene FARC og ELN har blitt svekket av president Uribes nye og USA-støttede militæroffensiv. Gruppene har tatt beslag i store landområder, hvor blant annet det amerikanske selskapet Chevron ønsker å bore etter olje. (…)