Analysen av Salvador Allendes politiske løp, og spesielt av hans holdninger i forbindelse med alliansen Unidad Popular, kan gjøre oss i stand til å gi en akseptabel tolkning av Allendes død. Hans selvmord 11. september 1973 i presidentpalasset La Moneda, var verken en desperat eller en romantisk handling som skulle sikre ham en heroisk inntreden i historiebøkene. Denne handlingen var en forlengelse av livet til en realist, en virkelig stor politiker.
I sentrum for en chilensk venstreside som i lang tid hadde påberopt seg marxismen, og i et Sosialistparti som i løpet av 1960-tallet bevegde seg mot «maksimalisme», representerte Salvador Allende en særegen type revolusjonær. Han satte sin lit til valgurnene og mente at det var mulig å innføre sosialisme fra innsiden av det politiske systemet. (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
