Da Sverige hadde EU-formannskapet i første halvdel av 2001, forsøkte svenskene å få unionen til å innføre deres lovgivning om tv-reklame rettet mot barn. Dette skapte furore i europeisk reklameindustri, ikke minst i Frankrike. En ny form for stalinisme, fra det kalde nord, truet både annonsørenes interesser, reklamefolkenes kreativitet og, ikke minst – barnas frihet!
Forbrukersamfunnets rettroende menn og kvinner viftet umiddelbart med røde kluter foran den truende faren. «Fratatt reklame!», var overskriften i det franske tidsskriftet Stratégies, som om det dreide seg om en straff.1 En representant for reklameindustrien stilte følgende spørsmål i avisa Libération: «Har man rett til å nekte barna reklame som angår dem?»2 På sine økonomi-sider slo avisa Le Figaro alarm med følgende herlig dobbeltbetydende tittel: «Reklame for barn i fare». I artikkelen raste man mot Sveriges «ekstremisme».3 Bladet Télérama fremstilte Sverige som et «tradisjonelt ultra-beskyttende» land overfor ungdom (to i aller høyeste grad positive begreper…). Télérama brakte også et intervju med en profesjonell reklamemaker som sa alt i én setning: «Å innskrenke eller forby reklame for og med barn ville være uhensiktsmessig, uøkonomisk og stride mot den franske ånd.»4 (…)
Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn / logg inn med Vipps.
Tre måneder med Le Monde
diplomatique for 99 kroner!
Papiravis og full digital tilgang
Fornyes til 199,- per kvartal
