Urbant apartheid

De utsatte forstedene står i skjæringspunktet mellom tre kriser.

Hvis ei kruttønne skal eksplodere, trengs både krutt og detonator. Uten detonator vil ikke kruttet smelle, og detonatoren virker ikke uten krutt. Det som har skjedd i franske forsteder siden slutten av oktober, har først og fremst sammenheng med denne åpenbare kjensgjerningen.

Drevet av sine ambisjoner om å bli Frankrikes neste president, har innenriksminister Nicolas Sarkozy startet en utrettelig kamp for å overgå statsminister Dominique de Villepin så vel som de to rivaliserende lederne på ytterste høyre fløy, Jean-Marie Le Pen og Philippe de Villiers. Sarkozy har helt tydelig satt fyr på bålet for etterpå å kunne fremstå som brannslokker. I deler av politistyrkene lød hans verbale provokasjoner som et klarsignal for konkrete provokasjoner, spesielt blant politifolk som gjerne opptrer som en kolonihær i forstedene – selv om flertallet av innbyggerne der er franske, med arabisk eller afrikansk opprinnelse. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller logg inn.

Prøv Le Monde diplomatique i to måneder for ti kroner

Papiravis og full digital tilgang
Default thumbnail
Forrige sak

Den sosialøkonomiske muren

Default thumbnail
Neste sak

Revolusjonens musikanter

Andre saker om Frankrike

Kampen om vannet

Den offentlige driften av Frankrikes vannkraftressurser har lenge vært et gode for

0 kr 0