Article 61

Den begynner med å sitere fra artikkel 61 i den islamske straffeloven, hvor det står at en kan slippe straffeforfølgelser for kriminelle handlinger som er begått for å forsvare sitt liv, ære eller eiendom. Deretter følger en serie med intervjuer med kvinner som har drept sine ektemenn i situasjoner der de har opplevd fare for sitt liv eller sine barn, eller blitt utsatt for voldtektsforsøk. Hva kvinnene har til felles er at de ofte har sittet opptil et tiår i varetekt og flere av dem er blitt utsatt for harde forhør og tortur. Den rettslige behandlingen de blir utsatt for, og straffeutmålingen, som ofte er dødsstraff eller lange fengselsstraffer, tar ikke hensyn til de sosiale og psykologiske omstendigheter de var underlagt da de begikk mordene. Dette blir også bekreftet av uttalelser fra deres forsvarsadvokater, rettsmedisinske eksperter, familiemedlemmer og rekonstruksjoner av drapshandlingene. Både uttalelsene og materialet som legges frem peker mot en konklusjon: og det er at Artikkel 61 i praksis ikke gjelder for kvinner i Iran. De er i stedet underlagt et firkantete prinsipp om å betale et mord med et annet, som i realiteten er utdatert og lite tjenlig for samfunnet. Ikke minst går det fram når man ser hvordan barna til kvinnene mister begge foreldrene og ikke får den omsorg de har behov for når moren sitter mange år i varetekt.

Argumentativt er filmen både systematisk og grundig, og skildrer nøyaktig hvilke forhold som ledet kvinnene til å begå mordene i desperasjon, samt uretten de blir utsatt for i det iranske rettsvesenet. Hva som imidlertid kunne ha styrket filmen ytterligere, var om den også inkluderte uttalelser fra representanter fra myndighetene som forsvarer den nåværende praksis. Det kunne ha vist hvilken enorm avstand det er mellom kvinnene i varetekt, og de av lovens representanter som er blinde for deres skjebner. (…)