Kommentar /

Nye guder og gamle triks


Med Donald Trump i Det hvite hus og EU under tysk formynderi er ideen om gull og grønne kapitalistiske skoger blitt vanskeligere å selge. Nå må man fram med det store skytset i form av dens mest imponerende skikkelser. «Hva om den nye Platon eller Aristoteles befinner seg i Silicon…
Av

Med Donald Trump i Det hvite hus og EU under tysk formynderi er ideen om gull og grønne kapitalistiske skoger blitt vanskeligere å selge. Nå må man fram med det store skytset i form av dens mest imponerende skikkelser.

«Hva om den nye Platon eller Aristoteles befinner seg i Silicon Valley» er overskriften på en temaseksjon om «Verdens mest innflytelsesrike tenkere» i det franske magasinet Le Point 17. august. Her finner vi portretter av Elon Musk, leder for SpaceX og Tesla, Sergey Brin som var med på å starte Google, Paypal-grunnlegger Peter Thiel, og selvfølgelig Facebook-gründer Mark Zuckerberg. De drømmer nå om å bruke de mange milliarder dollarene de har tjent på utdypende refleksjoner om lovenes ånd (skatteunndragelse), væren-i-seg og væren-for-seg (massiv overvåking av nettbrukere og plyndring av persondata) og etikk (spekulasjon og risikokapital) til å reise til Mars, avskaffe døden eller smelte sammen menneske og maskin.

«Silicon Valley er det nye Athen» hevder Le Point. Samtidig innledet Le Figaro (14.–18. august) en serie om de «nye utopistene» med de samme folkene. «Er Elon Musk den nye messias skapt av vår teknologiske sivilisasjon?» spør en journalist seg. Og om Mark Zuckerberg skriver avisen: «Jo mer tid som går, jo mer udødeliggjør de offisielle portrettene ham som keiser Augustus eller en habsburger».

Nye tenkere, nye utopister, en ny messias? Det er mer. I USA har Trumps milde reaksjon på drapet på en antifascistisk demonstrant i Virginia 12. august ført til at et nytt tema har dukket opp i mediene. «Etter Charlottesville er næringslivslederne blitt vår moralske bevissthet» skriver den amerikanske nettavisen Vox 17. august, etter at flere bedriftsledere som var rådgivere for Det hvite hus trakk seg i protest.

19. august så New York Times denne gesten som et uttrykk for at det amerikanske næringslivet var blitt USAs moralske stemme: «Kulturkrigene er tilbake, nå kjempes de over transpersoners rettigheter og innvandring. Hvite nasjonalister er på frammarsj,» skriver avisen. «Midt i denne turbulensen tester en uventet gruppe amerikanere sin moralske stemme mer høylytt enn noensinne: direktørene.» Blant disse finner vi direktøren for General Motors, hans kollega i supermarkedkjeden Walmart og Jamie Dimon, milliardærdirektør for banken JPMorgan Chase, som uten å nøle forklarer: «Likebehandling av alle borgere er vår nasjons grunnleggende prinsipp.»

De nye Platon-ene i Silicon Valley stenger også kontoene til hvite nasjonalister. Som det største offer har Google, Facebook og Twitter nektet å selge annonser rettet mot kategorier som «Ku Klux Klan», «Jew Hater» eller «Nazis».1 code.net, 15. og 16. september 2017. Mens pressen er opptatt med å lovprise næringslivslederne marginaliserer disse ufaglærte arbeidere, plyndrer offentlige ressurser, og teller milliardene sine. «Kulturkrigen» er også en lukrativ affære.

Pierre Rimbert er redaksjonsmedlem, franske Le Monde diplomatique.

Oversatt av redaksjonen
(Visited 15 times, 1 visits today)

Fotnoter   [ + ]