Det var ikke vi som tapte

Når de franske sosialistene forsøker å forklare hvorfor velgerne har vendt dem ryggen, er det lite selvkritikk å spore.

Tidligere president François Hollande nekter å innrømme at hans brutte valgløfter har tvunget sosialistpartiet i kne. Foto: martin bureau, afp / NTB SCANPIX.

Da François Hollande var leder for det franske sosialistpartiet (PS) for tolv år siden, trakk han lærdom av partikollega Lionel Jospins tap i første runde av presidentvalget i 2002. Hollande ba alle krefter til venstre for partiet sitt om å «ikke overlate sosialdemokratiet til seg selv», for han fryktet at «de to elvene» på venstresiden (hans egen og den mer radikale) da «ikke lenger vil finne sammen, selv ikke i tider når velgermassene løper sammen».

Det var slett ikke dårlig observert. I fem år regjerte Hollande alene og hadde alle maktens midler til rådighet, etter å ha blitt valgt til president i 2012 mye fordi velgerne intenst mislikte forgjengeren, Nicolas Sarkozy. Men ved enden av ferden var velgerne så skuffet at partiets kandidat Benoît Hamon bare fikk 6,3 prosent av stemmene i april i fjor, og det på tross av støtte fra De grønne. De fleste som hadde stemt på Hollande i 2012 valgte heller Emmanuel Macron eller Jean-Luc Mélenchon. Aldri før de siste femti årene har avstanden mellom de to elvene vært større. (…)

Bli abonnent og få tilgang til alle våre artikler, eller .

Tre måneder med Le Monde diplomatique for 69 kroner!

Papiravis og full digital tilgang

0 kr 0